Du kan få refundert utgifter til spesialisthelsetjenester i et annet EU/EØS-land dersom visse vilkår oppfylles. Gå gjennom alle stegene i denne veiviseren, og du får et godt bilde av hvilke rettigheter du har, og hva du må gjøre. Søknadsskjema finner du på steg 8.
Illustrasjon: Morten Rakke / Helfo
Du kan få refundert utgifter til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i andre land i EU/EØS dersom behandlingen tilsvarer helsehjelpen du ville fått i Norge.
Reiser du til andre EU/EØS-land for å motta helsehjelp, kan du få refundert utgifter til utredning og/eller behandling på sykehus eller poliklinikk.
Denne retten gjelder både om du planlegger å reise ut for å få helsehjelp, og om du oppholder deg i et annet EU/EØS-land når behovet for helsehjelp oppstår. Ordningen gjelder ikke i Sveits.
For å ha rett til å benytte deg av denne ordningen må du være medlem av folketrygden. Ordningen gjelder også i mange tilfeller for familiemedlemmer. Du kan ikke få stønad til behandling i et EU/EØS-land du anses å være bosatt i. Her finner du viktig informasjon om hvilke personer som har rett til å benytte seg av ordningen.
For å redusere den økonomiske risikoen, kan du søke Helfo om forhåndstilsagn før du reiser. Har du fått forhåndstilsagn om behandling i Storbritannia, se steg 3.
Hvis du planlegger å motta helsehjelp i Storbritannia, les om konsekvenser av brexit her.
Planlegger du å reise til utlandet for å få helsehjelp, må du først få henvisning fra helsepersonell i Norge.
Befinner du deg allerede i et annet EU/EØS-land når behovet for helsehjelpen oppstår, må du få henvisning fra helsepersonell med henvisningsrett i behandlingslandet. I slike tilfeller må henvisningen være utformet av helsepersonell som kan sammenlignes med en av de behandlergruppene som har henvisningsrett etter norske regler.
Dersom landet du mottar behandling i ikke har en henvisningsordning for spesialisthelsetjenester, må du legge ved dokumentasjon på at helsepersonell har vært konsultert på forhånd og har funnet behov for helsehjelpen. Dokumentasjonen må være fra samme type helsepersonell som kan henvise i Norge.
Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp, trenger du ikke henvisning.
Når du oppsøker behandler i utlandet, kan det være lurt å ha med en kopi av journal, opplysninger om medisiner du bruker, og eventuelt relevante prøveresultater.
Hvis du har fått en frist fra en behandler i spesialisthelsetjenesten i Norge, og du ikke har mottatt behandling innen fristen, har du rett til at Helfo pasientformidling finner et annet behandlingstilbud til deg. Les mer om dine rettigheter ved fristbrudd.
Hvis du har opplevd medisinsk uforsvarlig lang ventetid hos en behandler i Norge, uavhengig av om du har opplevd et fristbrudd eller ikke, kan du søke om behandling i utlandet. Får du innvilget dette, får du med deg en rettighetsblankett. Dette innebærer at du ikke behøver å legge ut for sykehusbehandlingen i et annet EØS-land.
Dersom du ikke kan få behandling i spesialisthelsetjenesten i Norge på grunn av manglende medisinsk kompetanse, kan du ha rett til behandling i utlandet etter en annen ordning.
Det er avklart hvilke type behandlinger som skal være tilgjengelige for pasienter i Norge. Ved innføring av nye behandlingsmetoder vurderes disse av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten.
Du må finne en behandler i et annet EU/EØS-land og selv hente inn tilbud.
Du står fritt til å gå til den behandleren du ønsker. Samtlige behandlere må ha rett til å praktisere i det landet behandlingen utføres, noe de aller fleste har. Du må likevel forsikre deg om at behandleren har gyldig offentlig autorisasjon i det aktuelle landet. Det er ditt ansvar å kunne dokumentere dette.
Nasjonalt kontaktpunkt i landet du reiser til, skal kunne hjelpe deg med å få en oversikt over landets behandlingstilbud.
Helfo har ingen liste over godkjente behandlere. En slik liste finnes ikke, fordi den ville ha blitt altfor omfattende.
Jorunn har hofteleddsartrose. Hun er henvist til operasjon ved et sykehus i Norge. Jorunn ønsker å få utført behandlingen i et annet EU/EØS-land. Hun velger et sykehus i Tyskland som har ledig kapasitet til å utføre hofteoperasjonen. Hun får tilbud om å få utført operasjonen ved dette sykehuset.
Behandling i spesialisthelsetjenesten i utlandet kan være dyrt. For å redusere den økonomiske risikoen for deg har du anledning til å søke Helfo om forhåndstilsagn.
Forhåndstilsagnet er et vedtak fra Helfo som avklarer om du har rett til stønad for helsehjelpen du planlegger. Det vil inneholde informasjon om hvor mye du kan få i stønad for helsehjelpen. Forhåndstilsagnet er juridisk bindende for Helfo, men gjelder bare for helsehjelpen som er beskrevet i vedtaket.
Det er frivillig å søke, og det er kun rettighetspasienter som vil få innvilget forhåndstilsagn. Å være rettighetspasient innebærer at henvisningen din har vært vurdert av spesialisthelsetjenesten, for eksempel ved et sykehus, og at de mener du har krav på behandling av spesialist.
Når du søker om forhåndstilsagn, må du ha et skriftlig behandlingstilbud fra et annet EU/EØS-land. Dersom du får innvilget et forhåndstilsagn, vil dette avklare om hele eller deler av den ønskede behandlingen kan dekkes. Ved søknad om forhåndstilsagn skal Helfo ta stilling til om den behandlingen du ønsker tilsvarer den behandlingen du ville ha fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. Du må dokumentere
Dersom du har vært til vurdering hos spesialisthelsetjenesten i Norge, bør du også sende inn kopi av spesialistvurderingen.
Se steg 7 og 8 for søknadsskjema og liste over hvilken dokumentasjon du må sende inn.
Dersom du får innvilget et forhåndstilsagn, vil det være angitt hva som er det høyeste beløpet du vil kunne få i stønad for den behandlingen du har søkt om. Du må legge ut for behandlingen og søke Helfo om refusjon i etterkant.
Et forhåndstilsagn kan gis på ulike stadier i et pasientforløp, det vil si både ved behov for utredning, behandling, etterkontroll, og så videre.
Dersom du er vurdert til å ha rett til utredning, fordi det foreløpig er uavklart hva slags behandling du trenger, vil du kun få forhåndstilsagn for utredning.
Dersom det underveis blir avdekket andre behandlingsbehov enn det forhåndstilsagnet omfatter, er det ingen garanti for at dette vil bli dekket. Du er kun sikret dekning for det forhåndstilsagnet omfatter, og eventuell ekstra helsehjelp som behandleren finner nødvendig, vil måtte vurderes i ettertid. Det tas da utgangspunkt i om helsehjelpen ville blitt gitt i Norge.
31. januar 2020 gikk Storbritannia ut av EU (brexit). Alle helserettigheter vil bestå i en overgangsperiode, som foreløpig gjelder til 31. desember 2020.
Dersom EU og Storbritannia blir enige om det, kan overgangsperioden bli forlenget. Hvis overgangsperioden ikke blir forlenget, kan dine rettigheter til stønad til helsehjelp bli endret. Blant annet kan retten til å få dekket planlagt behandling i Storbritannia falle bort. Hvis du har fått et forhåndstilsagn til Storbritannia og du mottar behandling innenfor gyldigheten av dette forhåndstilsagnet, men etter at overgangsperioden eventuelt er over, vil Helfo fortsatt kunne refundere deg for behandlingen.
Les mer om konsekvenser av brexit på Helsedirektoratets nettsider.
Jorunn er rettighetspasient og har fått et konkret behandlingstilbud fra Tyskland. Hun velger derfor å søke Helfo om forhåndstilsagn. Sammen med søknaden til Helfo sender hun bekreftelse fra sykehuset i Norge på at hun er innkalt til hofteoperasjon, samt journalnotater og epikriser fra Norge. Hun legger også ved dokumentasjon på tilbudet fra Tyskland.
Hvis du mottar behandling i et annet EU/EØS-land, vil du kunne få dekket utgiftene dine dersom behandlingen tilsvarer den helsehjelpen du ville fått i Norge.
Helsehjelpen du skal motta må enten være lik eller sammenlignbar med den helsehjelpen du ville fått i den offentlige helsetjenesten i Norge. Du vil med andre ord ikke kunne få annen eller mer behandling enn det den norske spesialisthelsetjenesten tilbyr deg.
Når Helfo vurderer om helsehjelpen er sammenlignbar med den du ville fått i Norge, tar Helfo utgangspunkt i den medisinske dokumentasjonen i saken din. Dette vurderes opp mot nasjonale retningslinjer og veiledere. Hvis dette ikke finnes for den aktuelle helsetjenesten, er det flere forhold som tas med i betraktningen:
Du kan få refundert utgifter med inntil tilsvarende beløp som helsehjelpen ville ha kostet i det offentlige helsevesenet i Norge. Vær derfor oppmerksom på at refusjonsbeløpet kan være lavere enn det du har betalt for helsehjelpen.
Kostnader for spesialisthelsetjenester i norsk helsevesen fastsettes gjennom DRG-systemet (diagnoserelaterte grupper). DRG-systemet er en måte å fastsette pris på for pasientgrupper.Stønadsbeløpet som du har krav på å få dekket ved sykehusbehandling i et annet EU/EØS-land, baserer seg på antatt kostnad i Norge, som er anslått å være 80 prosent av DRG. Dette er fordi beregning ved hjelp av DRG gir en gjennomsnittskostnad som ikke bare omfatter behandlingskostnadene, men også sykehusets øvrige kostnader, som er beregnet til å være 20 prosent.
Dersom du har lavere utgifter enn beregnet kostnad i Norge, vil refusjonsbeløpet tilsvare de faktiske utgiftene dine.
Noen sykehus i utlandet registrerer utenlandske pasienter som private pasienter. Dette gjelder også sykehus som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i behandlingslandet. Dette kan medføre høyere kostnader for deg. Eksempler på utgifter som ikke dekkes, er ekstra honorarer til leger, oppgradert romstandard og lignende.
Jorunn har undersøkt og funnet ut at sykehuset som skal utføre hofteoperasjonen i Tyskland bruker samme behandlingsmetode som i Norge. Hun har fått forhåndstilsagn, og vet at behandlingen hun har søkt om vil bli godkjent for refusjon. Forhåndstilsagnet inneholdt også en beregning av hva som er høyeste aktuelle refusjonsbeløp. Hun er klar over at dersom behandlingen blir dyrere enn hva tilsvarende behandling ville kostet i Norge, må hun betale det overskytende beløpet selv.
Faren for å bli smittet av antibiotikaresistente bakterier, som for eksempel gule stafylokokker (kalt MRSA), er større når du velger å reise ut av Norge for å få behandling.
I utgangspunktet skal behandling du får i utlandet være tilsvarende den du ville fått i Norge, og den vil kunne følges opp av norsk spesialisthelsetjeneste. I noen tilfeller vil det være små forskjeller som vil gjøre det vanskelig å følge opp behandlingen i Norge.
Dersom det oppstår akutte komplikasjoner, kan det også i enkelte tilfeller være vanskelig for sykehus i Norge å følge opp behandlingen som er gitt i et annet land. Dette fordi metoden og/eller for eksempel implantater som er benyttet, kan være av en annen type enn den som brukes her.
For oppfølging av behandling i Norge vil du måtte gå inn i den ordinære helsekøen.
Antibiotikaresistente bakterier, som for eksempel gule stafylokokker kalt MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus), er et økende problem i mange land. Du må være klar over at faren for å bli smittet av slike bakterier er større når du velger å reise ut av Norge for å få behandling.
Dersom du har vært innlagt på sykehus eller har fått omfattende poliklinisk behandling eller tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 månedene, må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika før du kan få behandling ved sykehus i Norge.
Hvis du har flere spørsmål om dette, bør du ta kontakt med fastlegen din.
Alle former for medisinsk behandling innebærer en risiko. Dersom noe går galt under behandling i Norge, kan du søke om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning.
Dersom behandlingen er utført i et av de nordiske landene, kan du søke om erstatning gjennom de nasjonale ordningene for pasientskadeerstatning. Norsk pasientskadeerstatning kan gi deg veiledning om hvordan du bør gå frem.
Hvis du har fått en skade som følge av behandling i utlandet, er det behandlingslandets regler om erstatning som gjelder, og du må selv fremme krav om erstatning.
Dersom det finnes en egen pasientskadeerstatning i behandlingslandet, må du selv kontakte denne. Du kan få hjelp av Nasjonalt kontaktpunkt i behandlingslandet med å komme i kontakt med riktig instans. Eventuelt kan du måtte rette krav om erstatning etter skade ved behandling direkte mot behandlingsstedet.
Pasientskadeloven dekker bare utenlandske sykehus og leger dersom det offentlige på forhånd har inngått avtale med behandlingsstedet gjennom avtale om kjøp av tjenester. Et eksempel er når pasienter blir sendt til utlandet som et resultat av ventelistegaranti.
Dersom du har hatt et operativt inngrep, kan du få beskjed om at du ikke bør fly med en gang. Eventuelt opphold mens du venter på å kunne reise hjem, må du selv betale for.
Trenger du alternativ form for transport, for eksempel et ekstra sete på fly, må du betale for dette. Har du behov for ledsager, er dette også en kostnad som faller på deg.
Reiseutgifter dekkes for øvrig i liten grad.
Alle former for medisinsk behandling innebærer en risiko, og i enkelte tilfeller går det dessverre galt. En tilleggsbelastning for pårørende kan være at båretransport ikke er dekket av den norske folketrygden.
Unntaket er om dødsfallet skjer i et av de nordiske landene. Da dekkes båretransport av folketrygden.
Du får ikke dekket mer enn det du ville fått dersom behandlingen var mottatt i Norge.
Du kan få innvilget dekning til deler av reiseutgiftene dine tilsvarende det du ville fått i Norge.
I Norge er hovedregelen at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Du må reise til det geografisk nærmeste stedet helsetjenesten kan gis. For å få dekning må reisen være lengre enn ti kilometer hver vei og koste mer enn lokal minstetakst med rutegående transportmiddel.
Reiseutgifter som gir krav på refusjon, skal sendes på dette søknadsskjemaet:
Send søknadsskjemaet sammen med øvrig dokumentasjon – se neste steg. Dersom du får innvilget dekning av utgiftene dine hos Helfo, sender Helfo søknaden om reiseutgifter videre til Pasientreiser.
Jorunn bor på Nesna. Nærmeste behandlingssted i Norge ville vært i Mo i Rana. Selv om Jorunn skal til utlandet, får hun altså kun dekket utgifter til reisen med en standardsats per kilometer på strekningen Nesna-Mo i Rana-Nesna. Hun sørger for å ta vare på aktuelle reisedokumenter.
Det er ulike krav til dokumentasjon avhengig av om du søker om forhåndstilsagn eller om du søker refusjon etter behandling i et annet EU/EØS-land.
Følgende dokumentasjon må alltid legges ved søknad om forhåndstilsagn:
Følgende dokumentasjon må alltid legges ved søknad om refusjon:
Følgende dokumentasjon legges ved dersom det er relevant for din sak:
All dokumentasjon må være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Du bør derfor forsøke å få utstedt dokumentasjonen på et av disse språkene. Dersom dokumentene foreligger på et annet språk, kan Helfo ved behov be deg om å få disse oversatt, om nødvendig av en statsautorisert translatør. Du må betale for oversettelsen selv. Hvis du legger ved oversettelse, må du også legge ved originalen.
Jorunn sørger for å få med seg all nødvendig dokumentasjon hjem fra sykehusoppholdet i Tyskland før hun søker Helfo om refusjon. Hun har tidligere søkt om og fått forhåndstilsagn for behandlingen, som ble beskrevet i tilsagnet/vedtaket fra Helfo.
Du kan søke Helfo om forhåndstilsagn før du reiser, eller du kan søke om refusjon for utgifter etter at behandlingen er utført.
For detaljer om dokumentasjonskrav, se «Husk dokumentasjon!». Skjema og dokumentasjon må sendes til Helfo innen 6 måneder fra hver enkelt behandlingsdato. Ved en sammenhengende sykehusinnleggelse gjelder fristen fra utskrivingsdatoen.
Normal saksbehandlingstid for forhåndstilsagn er inntil 4 uker fra vi mottar fullstendig søknad.
Normal saksbehandlingstid for søknad om refusjon for utgifter til behandling er inntil 12 uker.
Dersom du ikke har mulighet til å benytte vårt digitale skjema, kan du i stedet sende oss papirskjema. Husk dokumentasjon!
Ønsker du å søke om forhåndstilsagn, bruker du dette skjemaet:
Ønsker du å søke om refusjon etter behandling, bruker du dette skjemaet:
Søknaden sendes til: Helfo, Postboks 2415, 3104 Tønsberg.
Jorunn sender inn digital søknad sammen med all relevant dokumentasjon til Helfo innen seks måneder. Hun har rett til å få dekket det behandlingen ville kostet det offentlige i Norge.
+47 23 32 70 00
Telefontid: mandag–fredag kl. 08:00–15:30
Flere typer helsehjelp kan gi rett til frikort for helsetjenester når du har betalt egenandeler for et bestemt beløp (egenandelstaket).
Dette gjelder også dersom helsehjelpen er mottatt i et annet EU/EØS-land.
Det blir beregnet en egenandel under saksbehandlingen av ditt refusjonskrav for utlandsbehandling. Denne egenandelen blir meldt inn i egenandelsregisteret og danner grunnlag for frikort for helsetjenester. Har du allerede frikort, vil du få egenandelen utbetalt sammen med refusjonen.
Når du mottar frikort fra Helfo, vil du ikke lenger måtte betale egenandel for helsetjenester som inngår i den aktuelle frikortordningen. Frikortet gjelder i Norge. I andre EU/EØS-land må du legge ut for behandlingen selv.
Les mer om egenandelstak og hvilke helsetjenester som omfattes av frikortordningen.