Råd om ramadan og helse

Ved noen sykdommer og tilstander bør du ikke faste. Her er noen råd som kan hjelpe deg trygt gjennom ramadan.

Bønnekjede

Illustrasjon: iStockphoto

Koronavirus og ramadan

Myndighetenes regler og anbefalinger for å hindre spredning av koronaviruset må følges, også under ramadan.

Sosiale samlinger og arrangement

Alle bør begrense sosial kontakt og utsette eller avlyse alle arrangementer.

Kommuner som har høy smitte har strengere regler og anbefalinger enn kommuner med lite smitte. Regler og anbefalinger kan også endre seg i løpet av ramadan.. Se nettsiden til kommunen din for informasjon om lokale regler og anbefalinger.

Nasjonale anbefalinger og regler

Du bør ikke ha besøk av flere enn fem gjester i tillegg til dem du allerede bor med. Dette gjelder både innendørs og utendørs i egen hage.

For å ikke få for mange nærkontakter, bør du ikke være sammen med mange (forskjellige) personer i løpet av en uke.

Les mer om private sammenkomster her.

Alle arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.

Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffes.

Se reglene for arrangementer her.

Anbefalinger for personer i risikogruppen

Noen grupper har større risiko for å bli veldig syke av koronaviruset, de er i risikogruppen. Personer i risikogruppen bør leve litt mer skjermet enn andre, dersom det er høy smitte i området de bor i. Du kan lese mer om risikogrupper og hvordan de bør forholde seg til koronaviruset her.

Er du usikker på om du er i risikogruppen, kan du ta kontakt med fastlegen din. 

Faste

Mange muslimer ønsker å faste under ramadan. De fleste friske, voksne personer tåler godt å faste i en begrenset periode, dersom de får i seg tilstrekkelig næringsrik mat og drikke mellom solnedgang og soloppgang.

Barn og psykisk syke er unntatt fra fasten. Det samme gjelder hvis fasten kan forverre din sykdomstilstand eller forlenge sykdomsperioden. Du kan også  gis utsettelse eller dispensasjon i noen livssituasjoner (f.eks. alderdom, graviditet og amming) og under enkelte andre forhold (f.eks. lange reiser, tungt fysisk arbeid, aktiv militærtjeneste og krisehåndtering).

Sykdom og bruk av medisiner

Er du syk, kan du la være å faste under ramadan hvis det kan forverre tilstanden din eller forlenge sykdomsperioden. Fasten brytes av medisiner som inntas gjennom nese og svelg, men hvis det å la være å ta nødvendige medisiner utgjør en alvorlig helsefare for deg, er det grunnlag for utsettelse eller dispensasjon.

Unngå derfor å faste dersom du er syk eller bruker livsnødvendige medisiner. Dette gjelder ved tilstander og sykdommer som høyt blodtrykkmental sykdomdiabetesastmaKOLShiv og mange andre tilstander.

Det samme gjelder for eldre som har vansker med å gjennomføre fasten, for eksempel hvis de kan få lavt blodtrykk og bli svimle av å ikke drikke vann på en hel dag.

Snakk med legen hvis du likevel vil faste

Personer med magesårhalsbrann, magekatarr og åpent brokk bør også snakke med legen sin hvis man ønsker å faste.

Andre nettsteder

Diabetes og ramadan

Å faste kan være farlig for personer med diabetes. Når du har en medisinsk tilstand som blir forverret ved at du faster, skal du unngå å faste.

Det kan være mulig å gjennomføre faste selv om man har diabetes, men det krever ekstra innsats og god planlegging, og da bør du snakke med legen din først.

For at du med diabetes skal unngå helseskade under ramadan, bør du følge noen råd dersom du velger å faste til tross for sykdommen. Rådene er utviklet i samråd med Diabetesforbundet og Islamsk råd:

  • velger du å faste tross sykdommen, må det skje i samråd med din fastlege
  • du må måle blodsukkeret jevnlig – dette bryter ikke fasten
  • velg matvarer og drikke som ikke øker blodsukkeret kraftig når fasten brytes ved solnedgang

Hvis du bruker medisiner som senker blodsukkeret, og det faller til for lave nivåer, må du bryte fasten.

Diabetesforbundet (diabetes.no), kan du også få gode råd for planlegging av ramadan.

Diabetes, ramadan og korona

Diabetes er en av sykdommene som gir økt risiko for alvorlig forløp av koronasykdommen  hos voksne. Dette gjelder særlig dersom diabetessykdommen er dårlig regulert, og spesielt hvis man også har andre risikofaktorer som:

  • høyt blodtrykk
  • overvekt/fedme
  • hjerte- og karsykdom
  • kreft
  • kronisk lungesykdom

Det er særlig viktig at diabetessykdom holdes best mulig regulert i disse tider med koronavirus i befolkningen. Anbefalingen om at personer med kronisk sykdom (som for eksempel diabetes) bør bli fritatt fra faste, er derfor særlig viktig i år.

  • Personer med diabetes frarådes sterkt å gjennomføre faste, da dette medfører økt risiko for alvorlig forløp av koronasykdom.
  • Siden høy alder øker risikoen for alvorlig koronasykdom, antas det at risikoen for personer med diabetes også øker med økende alder, og derfor frarådes gjennomføring av faste særlig for deg som er over 65 år og har diabetes.

Gravide og ammende under ramadan

Hvis du er gravid eller ammer, bør du ikke faste. Du kan heller utsette fasten til etter fødselen og når du er ferdig med å amme. Det beste for barnet er at spiser næringsrik mat og drikker jevnlig. Publiserte studier har ikke vist at faste under ramadan har alvorlige helseskadelige effekter for fosteret, men vi har likevel ikke nok kunnskap til å si at det er trygt.

Hvis du likevel velger å faste, bør du være nøye med å få i deg næringsrik mat og tilstrekkelig drikke mellom solnedgang og soloppgang. Unngå unødvendig fysisk aktivitet på dagtid. Du bør avbryte fasten hvis du opplever mindre fosterbevegelser, hvis du er svimmel, utmattet, kvalm eller kaster opp. Rådfør deg med legen din hvis du skal faste. Les mer om gode matvaner under graviditeten her.

Symptomer å være oppmerksom på under fasten

Du kan oppleve ubehag ved faste. Noen symptomer bør du imidlertid være spesielt oppmerksom på, fordi de kan være tegn på sykdom.

  • Føler du deg trøtt og svimmel, kan det være tegn på lavt blodtrykk og du bør oppsøke lege.
  • Føler du deg kvalm, svimmel og har vansker med å konsentrere deg, kan det være tegn på at du er dehydrert og har fått i deg for lite å drikke. Drikk derfor rikelig mellom solnedgang og soloppgang.
  • Lite drikke under ramadan øker også risikoen for å få nyrestein.
  • Det er vanlig å få forstoppelse, dårlig fordøyelse og halsbrann når man faster. For å unngå dette er det viktig å spise sunt og riktig når man kan spise.
  • Mange opplever hodepine og migrene under fasten.
  • Hvis du skal trene under fasten, anbefales det å trene lett på slutten av dagen, kort tid før du får anledning til å spise og drikke.