Råd om ramadan og helse

Ved noen sykdommer og tilstander bør du ikke faste. Her er noen råd som kan hjelpe deg trygt gjennom ramadan.

Bønnekjede

Illustrasjon: iStockphoto

Koronavirus og ramadan

Myndighetenes regler og anbefalinger i forbindelse med koronaviruset må følges, også under ramadan.

Sosiale samlinger og arrangement

Alle bør begrense sosial fysisk kontakt i størst mulig grad og man bør utsette eller avlyse alle arrangement.

Reglene og anbefalingene for sosiale samlinger og arrangement kan variere mellom kommunene. De kommunene som har høy smitte har strengere regler og anbefalinger enn det som gjelder for hele landet. Se kommunen din sin nettside for informasjon om lokale regler og anbefalinger.

Siden ramadan varer en stund, kan reglene og anbefalingene endre seg. Det er derfor viktig å følge med på hva som gjelder i løpet av hele perioden.  

Nasjonale anbefalinger

Du bør ikke ha besøk av flere enn to gjester i tillegg til de du allerede bor med. Dette gjelder både innendørs og utendørs i egen hage.

For å ikke få veldig mange nærkontakter, bør du ikke være med mange forskjellige personer i løpet av en uke.

Les mer om private sammenkomster her.

Nasjonale regler

Alle arrangementer og private sammenkomster bør utsettes eller avlyses.

Om de likevel må avholdes, gjelder reglene for arrangementer. 

Reglene for arrangement på offentlig sted er forskriftsfestet, og brudd på reglene kan straffeforfølges dersom de ikke blir overholdt. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i reglene når man planlegger et arrangement.

Se reglene for arrangementer her.

Anbefalinger for personer i risikogruppen

Noen grupper har større risiko for å bli veldig syke av koronaviruset, de er i risikogruppen. Personer risikogruppen bør leve litt mer skjermet enn andre, dersom det er høy smitte i området du bor i. Du kan lese mer om risikogrupper og hvordan de bør forholde seg til koronaviruset her.

Er du usikker på om du er i risikogruppen, kan du ta kontakt med fastlegen din. 

Vaksinering og ramadan

I følge Islamsk Råd bryter ikke vaksinering fasten. Les mer om vaksinering og ramadan her (IRN.no)

Faste

Mange voksne muslimer (over puberteten) ønsker å faste under ramadan. De fleste friske, voksne personer tåler godt å faste i en begrenset periode, forutsatt at de får i seg tilstrekkelig næringsrik mat og drikke mellom solnedgang og soloppgang.

Barn og psykisk syke er unntatt fasten. Det samme gjelder hvis fasten kan forverre din sykdomstilstand eller forlenge sykdomsperioden. Det kan også gis utsettelse eller dispensasjon i noen livssituasjoner (f.eks. alderdom, graviditet og amming) og under enkelte andre forhold (f.eks. lange reiser, tungt fysisk arbeid, aktiv militærtjeneste og krisehåndtering).

Sykdom og bruk av medisiner

Er du syk, kan du la være å faste under ramadan hvis det kan forverre tilstanden din eller forlenge sykdomsperioden. Fasten brytes av medisiner som inntas gjennom nese og svelg, men hvis det å kutte nødvendige medisiner utgjør en alvorlig helsefare for deg, er det grunnlag for utsettelse eller dispensasjon.

Unngå derfor å faste dersom du er syk eller bruker livsnødvendige medisiner. Dette gjelder ved tilstander og sykdommer som høyt blodtrykk, mental sykdom, diabetes, astma, KOLS, hiv og mange andre tilstander.

Det samme gjelder for eldre som har vansker med å gjennomføre fasten, for eksempel hvis de kan få lavt blodtrykk og bli svimle av å ikke drikke vann på en hel dag.

Snakk med legen hvis du likevel vil faste

Erfaringer viser at mange faster til tross for sine helsebegrensninger. Snakk med legen din hvis du velger å faste til tross for sykdom eller hvis du bruker medisiner daglig.

Personer med magesår, halsbrann, magekatarr og åpent brokk bør også snakke med legen sin hvis man ønsker å faste.

Diabetes og ramadan

Å faste kan være farlig for personer med diabetes. Når du har en medisinsk tilstand som blir forverret ved at du faster, skal du unngå å faste.

Det kan være mulig å gjennomføre faste selv om man har diabetes, men det krever ekstra innsats og god planlegging, og da bør du snakke med legen din først.

For at du med diabetes skal unngå helseskade under ramadan, bør du følge noen råd dersom du velger å faste til tross for sykdommen. Rådene er utviklet i samråd med Diabetesforbundet og Islamsk råd:

  • velger du å faste tross sykdommen, må det skje i samråd med din fastlege
  • du må måle blodsukkeret jevnlig – dette bryter ikke fasten
  • velg matvarer og drikke som ikke øker blodsukkeret kraftig når fasten brytes ved solnedgang

Hvis du bruker medisiner som senker blodsukkeret, og det faller til for lave nivåer, må du bryte fasten.

Hos Diabetesforbundet (diabetes.no), kan du også lese gode råd for planlegging av ramadan.

Diabetes, ramadan og korona

Diabetes er en av sykdommene som gir økt risiko for alvorlig forløp av koronavirussykdommen Covid-19 hos voksne. Dette gjelder særlig dersom diabetessykdommen er dårlig regulert, og spesielt hvis man også har andre risikofaktorer som:

  • høyt blodtrykk
  • overvekt/fedme
  • hjerte- og karsykdom
  • kreft
  • kronisk lungesykdom

Risikoen øker altså dersom diabetessykdommen er dårlig regulert, og dette synes å ha sammenheng med at svingende blodsukker og særlig høyt blodsukker (hyperglykemi) antas å redusere immunresponsen.

Det er derfor særlig viktig at diabetessykdom holdes best mulig regulert i disse tider. Anbefalingen om at personer med kronisk sykdom (som for eksempel diabetes) bør bli fritatt fra faste, er derfor særlig viktig i år.

  • Personer med diabetes bør sterkt frarådes å gjennomføre faste, da dette medfører en økt risiko for et alvorlig forløp av Covid-19, utover den risiko de allerede har ved sykdommen i seg selv.
  • Siden alder over 65 år er angitt som selvstendig risikofaktor for Covid-19, antas det at risiko for personer med diabetes øker med økende alder, og derfor bør gjennomføring av faste særlig frarådes i denne gruppen.

Gravide og ammende under ramadan

Hvis du er gravid eller ammer, bør du ikke faste. Du kan heller utsette fasten til etter fødselen og når du er ferdig med å amme. Det beste for barnet er at du har et jevnt inntak av næringsrik mat og drikke. Publiserte studier har ikke vist at faste under ramadan har alvorlige helseskadelige effekter for fosteret, men vi har likevel ikke nok kunnskap til å si at det er trygt.

Hvis du likevel velger å faste, bør du være nøye med å få i deg næringsrik mat og tilstrekkelig drikke mellom solnedgang og soloppgang. Unngå unødvendig fysisk aktivitet på dagtid. Du bør avbryte fasten hvis du opplever mindre fosterbevegelser, hvis du er svimmel, utmattet, kvalm eller kaster opp. Rådfør deg med legen din hvis du skal faste. Les mer om gode matvaner under graviditeten her.

Symptomer å være oppmerksom på under fasten

Du kan oppleve ubehag ved faste. Noen symptomer bør du imidlertid være spesielt oppmerksom på, fordi de kan være tegn på sykdom.

Blodtrykk

Uregelmessige måltider, for lite væske og for lite salt kan føre til at du føler deg trøtt, døsig eller svimmel. Dette kan være tegn på lavt blodtrykk og bør sjekkes hos lege. For å unngå lavt blodtrykk under ramadan, er det viktig å unngå sterk soling og passe på å drikke rikelig før soloppgang, gjerne naturlig mineralvann som inneholder salter. Har du, eller mistenker du at du har høyt blodtrykk, bør du snakke med legen din før ramadan.

Væsketap og dehydrering

Lavt inntak av væske og salter kan føre til uttørring (dehydrering) og kan oppleves som kvalme, svimmelhet og vansker med å konsentrere seg. Normalt mister kroppen 2–3 liter væske hver dag, og enda mer når det er varmt eller du anstrenger deg. Mat og drikke skal erstatte væsketapet. Drikk rikelig, for eksempel vann, te, juice og mineralvann mellom solnedgang og soloppgang. 

Føler du deg slappere og mer svimmel enn vanlig når du faster, bør du snakke med legen din. Får du i tillegg lavt blodsukker, bør du vurdere om du skal avslutte eller utsette fasten.

Nyrestein

Får du i deg for lite væske kan du også øke sjansen for nyrestein. Har du hatt nyrestein tidligere, er det større risiko for at du kan få det igjen. Du kan minske sjansen for nyrestein under ramadan ved å drikke nok og være nøye med kostholdet når solen er nede.

Forstoppelse, dårlig fordøyelse og halsbrann

Fordi du ikke drikker vann under fasten, kan du få treg mage (forstoppelse). Andre fordøyelsesplager kan være hemoroider, smerter i endetarmen og oppblåsthet. For å unngå dette, er det viktig å spise og drikke under begge måltidene i ramadan. Drikk rikelig og spis fiberrik mat som grove kornprodukter, grønnsaker, frisk eller tørket frukt, nøtter og frø. Svisker og knuste linfrø er gode tips for å forhindre forstoppelse, i tillegg til en daglig spasertur.

Består måltidene dine av mye fet mat kan du oppleve å få halsbrann. For å unngå halsbrann under ramadan, anbefales det å begrense inntaket av sterk og fet mat, kaffe og brus. Snakk med legen eller apoteket om råd.

Hodepine og migrene

Mange opplever at de får hodepine dersom de går for lang tid uten mat. I tillegg kan koffeinmangel og røykeslutt føre til hodepine dersom du slutter for raskt med dette. Kutt derfor gradvis ned på koffein og røyk før ramadan starter. Dersom du også har lavt blodtrykk, kan hodepinen være ekstra kraftig, og du kan føle deg kvalm før solnedgang.

Har du mye vondt i hodet, bør du ta det opp med legen din. Mange typer hodepine kan behandles godt og noen kan muligens forverres under fasten. Et migreneanfall kan innebære svært sterk hodepine. Det er mange faktorer som kan utløse migrene, men sjokolade, oster, krydder og sitrusfrukter er spesielt kjent for å utløse migreneanfall. 

Søvn

Det vil alltid være store forskjeller i søvnbehov, men under ramadan kan det være en særlig utfordring å få nok søvn. Både for mye søvn og for lite søvn kan ha innvirkning på helsen din. Står du opp hver dag til soloppgang, kan du ha nytte av å hvile litt i løpet av ettermiddagen. En fast døgnrytme også i helgene, kan gjøre det lettere å sove godt.

Trening og fysisk aktivitet under fasten

​Siden det er mange timer av døgnet under ramadan der du ikke skal drikke, bør du unngå aktiviteter som gjør at du svetter mye, spesielt hvis det er varmt. Det kan være farlig å tape mye væske og salter ved trening, dersom dette ikke kan erstattes med drikke/mat.

Hvis du trener like før solnedgang, vil middagsmåltidet erstatte tap av væske og næringsstoffer. Treningen bør likevel være rolig fordi du ikke har fylt opp kroppens lager av næringsstoffer på mange timer. Gå turer i langsomt tempo med lette klær, gjør husarbeid i moderat tempo og gjør forsiktig styrketrening på kvelden for å holde deg aktiv under fasten.

Smerter i knær og ledd

Under ramadan utføres ekstra bønn, «salah», og belastningen på knærne er derfor større enn ellers. Dette kan føre til smerter, stivhet og hevelse, spesielt hos eldre og personer med leddlidelser. Husk derfor å være i bevegelse under ramadan slik at du kan utføre din bønn lettere, og bruk et ekstra mykt underlag under bønneteppet for å skåne knærne dine.

Røyk og snus

Under ramadan skal den fastende også avstå røyk og snus, og for mange kan dette være en stor utfordring.

Nikotinlegemidler

Nikotinplaster eller andre nikotinlegemidler inneholder medisinsk nikotin som kan hjelpe med symptomer på abstinens. Det er bred enighet om at nikotinplastre ikke bryter fasten. I tillegg til plaster finnes også tyggegummi, inhalator, tabletter og pulver med nikotin som fås uten resept.

Nikotinplaster gir en jevn tilførsel av nikotin gjennom huden. Siden bruk av nikotinplaster ikke bryter fasten, kan plasteret dermed brukes hele dagen. I tillegg til å bruke nikotinplasteret, kan du bruke andre nikotinlegemidler etter solnedgang når du kan spise og drikke.

Bruk anledningen til å slutte helt

Det er mange fordeler ved å slutte å røyke både for deg selv og for andre, og ramadan er en fin mulighet for deg som ønsker å slutte helt. Mange ønsker eller trenger hjelp til å slutte å røyke eller snuse.