Vanlige plager under graviditeten

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​Hvis plagene utvikler seg ​til å bli problemer, bør du ta det opp med jordmor eller fastlege på svangerskapskontrollene.​​​

Kvalme og oppkast

Kvalme i graviditeten er for mange verst tidlig på dagen og blir derfor kalt morgenkvalme. Hos enkelte kan kvalmen være der til alle tider av døgnet. Den nøyaktige årsaken til svangerskapskvalme er ikke kartlagt, men har blitt knyttet til en økning i svangerskapshormonet hCG.

Kvalmen starter gjerne fra uke 6 og varer til uke 12–13. Noen få kvinner er fortsatt kvalme etter 20 ukers graviditet. Kvalmen er sjelden farlig for deg eller barnet. Selv om du kaster opp to eller tre ganger daglig, beholder du vanligvis noe mat i kroppen.

Dersom du ikke greier å få i deg eller holde på noe mat eller drikke, og føler deg svimmel og slapp, bør du kontakte lege. Det kan være at du trenger behandling med medisiner og i enkelte tilfeller sykehusinnleggelse.

Tips til hva du kan prøve hvis du er kvalm

• Spis lite og ofte, for eksempel annenhver time.
• Spis tørre kjeks eller rista brød.
• Spis litt med en gang du våkner, og bruk god tid på å stå opp fra senga.
• Unngå mektig og sterkt krydra mat.
• Drikk rikelig med væske, men unngå kaffe.
• Sett deg ned etter at du har spist.
• Beveg deg sakte og unngå brå bevegelser.
• Rør litt på deg hver dag og få litt mosjon og frisk luft.
• Enkelte gravide opplever at akupunktur hjelper mot svangerskapskvalme.
• Akupressur-armbånd kan kjøpes på apotek – det er ufarlig å bruke, men det er usikkert om det har noen effekt.

Halsbrann

Halsbrann kjennes som en ubehagelig, brennende følelse som vanligvis starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Du kan også få en sur smak i munnen, og noen får dårlig ånde eller tørrhoste. Magen inneholder syre for å fordøye maten du spiser. Når syre kommer opp i spiserøret, som frakter mat fra munnen og ned i magen, får du halsbrann.

Noen opplever at skummet melk eller mandler demper symptomene. Regelmessige måltider kan også hjelpe. Noe mat og drikke som sterkt krydret mat og kaffe kan forverre problemet. Du bør heller ikke legge deg ned like etter at du har spist, men vente en stund. Du kan prøve deg fram og se hva som er best for deg. Det finnes også reseptfrie medisiner mot for mye syre i magesekken. Du kan rådføre deg med jordmor, lege eller apotek.

Trøtthet, søvnproblemer og svimmelhet

Trøtthet

Det er normalt å være trøtt de første tre månedene (første trimester). Det blir vanligvis bedre i andre trimester. Hvis du fortsetter å være mye trøtt, bør du hvile så ofte som mulig og få avlastning fra arbeidsoppgaver hjemme og på arbeidsplassen. Blodprosenten bør undersøkes for å utelukke at trøttheten skyldes jernmangel.

Søvnproblemer og sovestilling

Det er vanlig å sove litt dårligere når du er gravid. Det kan skyldes både kroppslige forandringer og mange tanker om fødselen og det nye barnet som skal komme.

I siste del av svangerskapet er det flere småplager som kan gi dårligere søvn. Sov gjerne med en pute mellom bena når du sover på siden, det kan være godt for bekkenet.

Hvis du sliter med søvnen, er det beste tipset å akseptere situasjonen og godta at dette er normalt når du er gravid. Det kan være slitsomt, men det er ikke farlig.

Livmoren blir tyngre og kan presse på blodårer som er viktig for blodtilførselen til barnet. Derfor bør du alltid etter uke 28 i svangerskapet, legge deg å sove på siden. Det er ikke farlig om du snur deg til andre stillinger i søvnen. Våkner du på ryggen, er det kroppen din som gir deg signal om at du bør legge deg over på siden igjen.

Svimmelhet

I en normal graviditet blir blodtrykket gjerne litt lavere deler av den tiden du er gravid. Dette kan gjøre deg svimmel, særlig hvis du reiser deg raskt opp fra liggende eller sittende stilling. Andre vanlige årsaker til svimmelhet kan være at du har drukket lite, eller at du har utviklet jernmangel – anemi. Noen kvinner blir også svimmel når de ligger på ryggen i siste del av graviditeten.

Gode råd er å ta hensyn til det lavere blodtrykket ved å reise deg sakte, drikke nok væske, og unngå ryggleie dersom dette gjør deg svimmel. Hvis du mistenker anemi, kan dette undersøkes ved å ta en blodprøve hos jordmor eller fastlege.

Følelsesmessige forandringer

Mange er mer følsomme enn ellers når de er gravide. Humørsvingninger er vanlig. Disse svingningene skyldes en kombinasjon av hormonforandringer og kroppslige endringer.

Trøtthet, søvnmangel og andre plager kan forsterke dette. Trening, nok søvn, regelmessige måltider og tid med partner eller gode venner, kan hjelpe deg på tøffe dager. Humørsvingninger er mest vanlig i første og siste del av svangerskapet.

Fordøyelse

Forstoppelse

Treg mage og forstoppelse er noe mange gravide opplever. Plagene kan inntre tidlig i graviditeten og skyldes hormonell påvirkning.

Tips som kan forebygge treg mage:

• Det kan hjelpe å være i fysisk aktivitet og drikke tilstrekkelig med væske
• Spis fiberrike matvarer som grove kornprodukter, grønnsaker og frukt
• 1 spiseskje bløtlagte linfrø daglig, og/eller bløtlagte svisker, kan ha god effekt
• Drikk gjerne syrnede melkeprodukter istedenfor vanlig melk. Husk å drikke rikelig hvis du spiser mye fiber. Hvis ikke kan effekten være at du blir mer forstoppet.

Jordmor eller lege kan gi deg flere råd.

Hemoroider

Hemoroider er utvidelser av blodårene i endetarmsåpningen og skyldes hormonelle forandringer i svangerskapet. Hemoroidene kan være både på innsiden eller utsiden av lukkemuskelen.

Hvis du får lyst, rødt blod på toalettpapiret når du tørker deg etter avføring, kan du ha hemoroider. De er ufarlige, og forsvinner ofte av seg selv. Hvis de er plagsomme, finnes det behandling som hjelper.

Du kan minske problemet hvis du tilpasser kosten som ved forstoppelse, samtidig som du øker den fysiske aktiviteten. Pass på å få i deg mye drikke. Det finnes reseptfrie kremer som kan lindre plagene. Rådfør deg gjerne med jordmor, lege eller apotek.

En sjelden gang må kirurgisk behandling vurderes.

Bekkenløsning og ryggsmerter

Ryggsmerter og smertefulle bekkenleddsmerter plager mange gravide. Forskning viser at tilrettelagt behandlingsopplegg med øvelser hos fysioterapeut kan være til hjelp. Øvelser i vann, akupunktur og massasje kan også vurderes for å lindre smertene.

Andre råd er å hvile i sideleie med en pute mellom knærne, bevege seg innenfor smertegrensen og benytte sko med god støtte. For å lindre eller forebygge rygg- og bekkensmerter kan du være i fysisk aktivitet og gjøre øvelser som styrker rygg og mage.

Underliv

Urinveisinfeksjon

Hvis du får en brennende eller sviende smerte når du tisser, kan det hende du har urinveisinfeksjon, eller blærekatarr som det også kalles. Urinveisinfeksjon kan gå over av seg selv etter noen dager, men når du er gravid anbefales det at urinveisinfeksjon behandles med antibiotika på grunn av økt fare for komplikasjoner. Du bør derfor kontakte lege hvis du mistenker urinveisinfeksjon, og levere en urinprøve til undersøkelse. Urinprøven kan vise om det er tegn til urinveisinfeksjon, og den kan også vise hvilken bakterie som er årsak til infeksjonen. Noen ganger påvises gruppe B streptokokkinfeksjon (lenke), og du vil da også anbefales antibiotikabehandling under fødsel. Hvis du er gravid og stadig vekk får urinveisinfeksjoner, kan fastlegen din henvise deg til en spesialist.

Hyppige urinveisinfeksjon kan også være et tegn på gruppe B streptokokkinfeksjon.

Inkontinens

Over halvparten av gravide plages med urininkontinens – eller ufrivillig vannlating (tissing/urinering). Problemet rammer kvinner i alle aldre – både før og etter fødsel, med en generell økning med økende alder.
De vanligste formene for urininkontinens er:

• Stressinkontinens: ufrivillig lekkasje av urin under fysisk anstrengelse
• Urge" inkontinens: ufrivillig lekkasje av urin assosiert med sterk trang til å tisse

Inkontinens er i seg selv ikke farlig, men det kan føre til en rekke fysiske og sosiale plager som kan gå ut over livskvaliteten.

Trening av bekkenbunnsmuskulaturen hjelper for å forebygge inkontinens, både før og etter fødsel, og studier viser at det er mer effektivt enn ingen behandling og at effekten opprettholdes over tid.

Utflod og underlivssopp

Økt utflod fra skjeden er normalt i svangerskapet. Hvis du også har kløe, sårhet, ubehagelig lukt eller smerte ved vannlating kan dette skyldes en infeksjon. Da bør du kontakte lege for å få det undersøkt.

Candida-infeksjon, også kalt underlivssopp, oppstår oftere hos gravide. I svangerskapet kan dette behandles med stikkpiller i skjeden og en krem som smøres i skjeden og på kjønnsleppene. Dette kan kjøpes reseptfritt på apoteket, men det er lurt å snakke med jordmor eller lege før behandling, for å være sikker på at plagene skyldes soppinfeksjon. Kapsler som skal tas gjennom munnen skal du ikke ta uten å snakke med lege.

Hud og kropp

Væskeopphopning og vann i kroppen (ødemer)

Ødemer er væskeopphopning i vevet som ser ut som hevelser. Det er vanligst at gravide får ødemer i bena, men du kan også bli hoven i ansikt og hender. Ødemer skyldes vanligvis hormonelle endringer i svangerskapet, og lette hevelser er normalt. Disse hevelsene forsvinner en tid etter fødselen. Pass på å holde deg fysisk aktiv og unngå å stå stille lenge av gangen. Bruk gjerne støttestrømper og sko som ikke klemmer. Prøv gjerne å hvile med bena høyt når du sitter.

Noen ganger kan hevelser i håndleddet føre til karpaltunnelsyndrom. Det kan gi smerter, prikking og nedsatt følelse i fingrene, men går vanligvis helt over etter fødselen.

Store hevelser som oppstår over kort tid kan være et tegn på svangerskapsforgiftning. Da bør du kontakte lege eller jordmor.

Hevelse i bare den ene foten, i kombinasjon med rødhet og smerter, kan være et symptom på blodpropp i leggen (dyp venetrombose). Selv om dyp venetrombose oppstår svært sjeldent, er det en alvorlig tilstand og du bør snarest kontakte lege.

Åreknuter

Åreknuter er utposninger av vener i bena som blir synlige når de buler mot hudoverflaten. I svangerskapet trykker livmoren på blodårene (venene) som fører blodet fra bena og opp til hjertet. Dette medfører økt trykk i blodårene i bena.

Stigende verdier av hormonet progesteron gjør også at blodårene i bena gir etter, noe som øker risikoen for å utvikle åreknuter. Noen utvikler også åreknuter i underlivet.

Åreknuter kan være plagsomt, men er ikke skadelig. Kompresjonsstrømper kan lindre symptomene, men vil ikke forhindre at åreknuter oppstår.

Å sitte med beina hevet i perioder, og ligge med en pute under rumpa (for åreknuter i underlivet) er tiltak som kan hjelpe. Regelmessig fysisk aktivitet bedrer blodsirkulasjonen og minsker risikoen.

Kramper i leggene

Leggkramper henger sammen med graviditeten og er vanligvis forbigående. Erfaring viser at massasje, uttøyning og bevegelse kan lindre pågående leggkramper. Det er ikke påvist at tilskudd med vitaminer eller mineraler hjelper mot leggkramper.

Strekkmerker

Det finnes lite kunnskap om sikre eller effektive metoder for å hindre at strekkmerker oppstår hos noen gravide. Kremer som påstår å fjerne strekkmerker i huden kan ikke dokumentere at de virker.