
Pakkeforløp for kreft
Ved mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Illustrasjon: Katja Kircher/Mostphotos
Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblæren. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.
Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.
Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.
Arvelig disposisjon for galleblære- og gallegangskreft er ikke kjent, men det er en økt risiko dersom nær familie har hatt denne kreftformen. Kreftsykdommen er vanligere for kvinner enn for menn.
Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:
Pakkeforløp for galleveiskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid.
Ved mistanke om kreft vil legen henvise deg til pakkeforløp for kreft, som skal gi deg og dine pårørende forutsigbarhet og trygghet.
Illustrasjon: Katja Kircher/Mostphotos
Hvis du får ein kreftdiagnose, blir du inkludert i Pakkeforløp heim for pasientar med kreft, som skal avdekke dei individuelle behova dine for tenester og oppfølging utover sjølve kreftbehandlinga.
Illustrasjon: Mostphotos / Wavebreakmedia
Behandlingen avhenger først og fremst av kreftsvulstens størrelse, plassering og om sykdommen har spredt seg. Allmenntilstanden din spiller også en rolle for hvilken behandling du kan få. Kirurgi, cellegift og strålebehandling er de vanlige behandlingsformene, i tillegg til symptomlindrende behandling.
Kirurgisk fjerning av kreftsykdommen er mulig når sykdommen har et begrenset omfang. Det er flere forskjellige operasjonsmetoder som kan være aktuelle ved denne diagnosen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken metode som blir brukt avhenger blant annet av faktorene som er beskrevet over.
Cellegift gis hovedsakelig som lindrende behandling ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er i god allmenntilstand. Det kan også være aktuelt å gi cellegift før operasjon. Da prøver man å krympe svulsten, slik at den er lettere å operere bort.
Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.
En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan vurderes, hvis det ikke har vært mulig å fjerne hele svulsten ved operasjon. Denne kombinasjonen kan også være aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at sykdommen er begrenset til en bestemt plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg operere.
Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon i gallegangssystemet, på grunn av avløpshinder eller forsnevring i galleveiene består behandlingen i å drenere galle. Dette kan gjøres med flere ulike metoder. Her beskrives noen av behandlingsformene:
Det kan leges inn en stent i gallegangene ved hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.
Et annet alternativ i denne forbindelse kan være by-pass operasjon, hvor galleblæren eller gallegangene blir forbundet med tynntarmen eller tolvfingertarm. På denne måten blir det laget en ny passasje for gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik at operasjon ikke er nødvendig.
Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.
Dersom du har måttet fjerne galleblæren, kan det blant annet føre til at du må være forsiktig med fet mat og melkeprodukter. Andre kan få diaré og løs mage. Begge disse plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin) slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen form for mellomlagring i galleblæren. Dette kan skape problemer siden gallestoffene bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tarmen. Fettfattig kost anbefales, men for de som ikke får problemer er det ikke nødvendig med noen spesiell diett. Ved plagsomme fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få en henvisning til en ernæringsfysiolog (kostholdsekspert).
Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.
Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.
Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.
Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.
Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.
Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.
Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader.
I 2021 fikk totalt 190 mennesker kreft i gallegang eller galleblære i Norge, 88 menn og 102 kvinner.
Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Sykdommen oppstår hovedsakelig hos mennesker på mellom 50 og 70 år. I 2021 var det 9 mennesker under 50 år som fikk denne sykdommen.
Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 26,8 prosent av mennene og 24,9 prosent av kvinnene som fortsatt lever.
Hvis sykdommen oppdages før den har spredd seg (stadium I), er det 60,9 prosent av mennene og 69,8 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år.
Hvis sykdommen oppdages når den har spredd seg til andre organ (stadium IV) er det 1,6 prosent av mennene og 1,1 prosent av kvinnene som lever etter fem år.
Tallene er hentet fra Kreftregisteret
Hverdager kl. 09:00 - 15:45
På KreftTegn finner du en rekke filmer med informasjon om kreft rettet mot døve.
Kreftlex illustrerer organer, kroppsfunksjoner og sykdomsutvikling ved hjelp av 3D-graf, foto, tegninger og video.
Norilco - Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft har fokus på rettigheter og omsorg for pasienter og pårørende.
E-læringskurset fra Ahus vil gi deg svar på mange av spørsmålene du har om avføringslekkasje
Galleblære-/gallegangskreft. Kreftforeningen, 2023.
Innholdet er levert av Kreftforeningen
Sist oppdatert fredag 26. november 2021