Galleblærekreft/gallegangskreft

Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblæren. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.

Symptomer ved galleblærekreft/gallegangskreft

Symptomer ved gallegangskreft

  • Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende, samt at urinen kan bli svært mørk.
  • Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, lite appetitt og vekttap er vanlige symptomer ved gallegangskreft. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.

Symptomer på galleblærekreft:

  • Smerter ved galleblærekreft er som oftest stråling mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med at du spiser. Dette kan oppstå fordi galleblæren trekker seg sammen på grunn av en svulst. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren ved gallestenssykdom.

Symptomene over kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Vårt råd er at man bør ta kontakt med lege dersom symptomene varer i over tre uker.

Risikofaktorer og forebygging

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent. Enkelte faktorer kan øke risikoen uten at vi kan påvirke dem. Vi kan likevel ta noen valg som bidrar til å minske risikoen, selv om det ikke gir noen garanti mot å få kreft. For den som får kreft, vil det å være i god form gjøre at man tåler behandlingen bedre.

Slik kan risikoen minskes:

  • Holde en sunn kroppsvekt, unngå overvekt og fedme. Overvekt og fedme øker risikoen for gallesten, som igjen er en kjent risikofaktor for utvikling av kreft i gallegang og galleblære.
  • Være røykfri. Røyking øker risikoen med opptil fem ganger.
  • Drikke minst mulig alkohol. Alkohol kan gi skrumplever, som igjen øker sjansen for å få gallegangskreft.
  • Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, blant annet i gummi- og tekstilindustri, trikloretylen som brukes til avfetting i industiren, og nitrosaminer.

Andre faktorer som kan gi økt risiko for kreft:

  • Røntgenstråling
  • Enkelte autoimmune sykdommer. Ulcerøs kolitt (tarmbetennelse) og primær skleroserende kolangitt (kronisk betennelsestilstand i gallegangene) kan øke risiko for utvikling av gallekreft ved å innsnevre gallegangene. Gallesten og kronisk betennelse på grunn av galleblæren, forkalkning av galleblæren, cyster i gallegangene eller medfødte misdannelser av galleveiene kan øke risikoen. Leverbetennelse (Hepatitt type B og hepatitt type C) og diabetes type 2 kan også øke risikoen.

Arv

Arvelig disposisjon for galleblære- og gallegangskreft er ikke kjent, men det er en økt risiko dersom nær familie har hatt denne kreftformen. Kreftsykdommen er vanligere for kvinner enn for menn.

Utredning og diagnose

  • Klinisk undersøkelse hvor du blir undersøkt med fokus på gulsott, svulst i epigastriet (den delen av buken som sitter under og mellom ribbensbuen), forstørret lever og galleblære. Dette innebærer blant annet at legen vi se/kjenne på hud, øyne og mage.
  • Blodprøver tas i forbindelse med utredning, og spesielt leverfunksjonsprøver kan gi en pekepinn på diagnosen. Ellers er det noen tumormarkører som kan tas og som kan være med på å gi diagnosen.
  • CT kan gi god informasjon om svulsten og sykdommens utbredelse.
  • MR eller MRCP er en undersøkelse av galleveiene.
  • Endoskopisk retrograd cholangio – pankreatiko duktografi (ERCP) er en røntgenfremstilling av galleveier og bukspyttkjertelgang. Du får en tynn bøyelig kikkert gjennom munnen og ned til tolvfingertarmen, og det sprøytes kontrast inn i gallegangssystemet. Ved denne undersøkelsen kan det også tas vevsprøver og legges inn et kunstig rør (stent) i gallegangen for å blokke opp et trangt parti forårsaket av kreftsvulsten.
  • Perkutan transhepatisk kolangiografi (PTC) er en røntgenundersøkelse av galleveiene, hvor du får kontrast sprøytet direkte i gallegangene i leveren via en plastikkslange gjennom huden. For å kartlegge gallegangene før eventuell operasjon eller utvide et trangt parti i gallegangen på grunn av svulsten. 
  • Ultralydveiledet celleprøve av lymfeknuter i  bindevevsfolden i bukhulen som strekker seg fra leveren til øvre del av tolvfingertarmen. 
  • EUS (endoskopisk ultralyd) –veiledet celleprøve er en undersøkelse gjøres ved at  et bøyelig rør (endoskopet) føres inn i munnen og ned i spiserør, magesekk og tolvfingertarm. Det har  ultralyd og kamera som overfører bilder til en skjerm og som legen kan ta vevsprøver via.

​Møte med legen

Det kan være lurt å forberede seg til møtet med legen. Her er noen nyttige tips:

  • Tenk igjennom hva du ønsker å få ut av samtalen.
  • Skriv ned på forhånd det du lurer på.
  • Ta med deg noen - det kan være lett å glemme det som blir sagt.
  • Oppsummer det dere har snakket om før du går fra legen. Da kan eventuelle misforståelser korrigeres.
  • Snakk gjerne med noen om samtalen etterpå.

Pakkeforløp for galleveiskreft

Pakkeforløp for galleveiskreft (helsedirektoratet.no) har som mål å bidra til rask utredning og oppstart av behandling, og unngå unødvendig ventetid. 

Behandling

Behandlingen avhenger først og fremst av kreftsvulstens størrelse, plassering og om sykdommen har spredt seg. Allmenntilstanden din spiller også en rolle for hvilken behandling du kan få. Kirurgi, cellegift og strålebehandling er de vanlige behandlingsformene, i tillegg til symptomlindrende behandling.

Å slutte å røyke før behandlingen starter øker sjansene for god effekt av kirurgi, strålebehandling og cellegift

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av kreftsykdommen er mulig når sykdommen har et begrenset omfang. Det er flere forskjellige operasjonsmetoder som kan være aktuelle ved denne diagnosen. Hvor omfattende operasjonen blir, og hvilken metode som blir brukt avhenger blant annet av faktorene som er beskrevet over.

Cellegift

Cellegift gis hovedsakelig som lindrende behandling ved fremskreden sykdom, hvis pasienten er i god allmenntilstand. Det kan også være aktuelt å gi cellegift før operasjon. Da prøver man å krympe svulsten, slik at den er lettere å operere bort.

Viktig å vite om blodforgiftning (sepsis)

Kreftpasienter er spesielt utsatt for å utvikle sepsis, særlig ved cellegiftbehandling. Sepsis er en alvorlig infeksjon som kan gjøre pasienter svært syke. Det er derfor viktig å kjenne symptomene på sepsis og vite hva man skal gjøre.

Strålebehandling

En kombinasjon av cellegift og strålebehandling kan vurderes, hvis det ikke har vært mulig å fjerne hele svulsten ved operasjon. Denne kombinasjonen kan også være aktuell ved lokalavansert kreft (som vil si at sykdommen er begrenset til en bestemt plass, og ikke fjernt av sted via for eksempel lymfe eller blodbanen) som ikke lar seg operere.

Symptomlindrende behandling

Ved symptomgivende gulsott eller infeksjon i gallegangssystemet, på grunn av avløpshinder eller forsnevring i galleveiene består behandlingen i å drenere galle. Dette kan gjøres med flere ulike metoder. Her beskrives noen av behandlingsformene:

Det kan leges inn en stent i gallegangene ved hjelp av undersøkelsen ERCP eller PTC.

Et annet alternativ i denne forbindelse kan være by-pass operasjon, hvor galleblæren eller gallegangene blir forbundet med tynntarmen eller tolvfingertarm. På denne måten blir det laget en ny passasje for gallen. Imidlertid løses oftest tilstopping av galleveiene ved hjelp av ERCP eller PTC slik at operasjon ikke er nødvendig.

Etter behandling

Oppfølging etter avsluttet behandling blir ofte tilpasset den enkelte. Det er legen som har hatt ansvar for behandlingen på sykehuset som skal skissere et opplegg for oppfølging og kontroller i etterkant. Det er viktig å avklare hvor ofte pasienten skal inn til kontroll, hva kontrollen innebærer og hvor kontrollen skal gjøres.

Når galleblæren er fjernet

Dersom du har måttet fjerne galleblæren, kan det blant annet føre til at du må være forsiktig med fet mat og melkeprodukter. Andre kan få diaré og løs mage. Begge disse plagene skyldes at gallestoffene (bilirubin) slippes kontinuerlig ut i tarmen, uten noen form for mellomlagring i galleblæren. Dette kan skape problemer siden gallestoffene bryter ned fett, slik at det kan tas opp i tarmen. Fettfattig kost anbefales, men for de som ikke får problemer er det ikke nødvendig med noen spesiell diett. Ved plagsomme fordøyelsesproblemer kan det være lurt å få en henvisning til en ernæringsfysiolog (kostholdsekspert).

Kliniske studier

​​Kliniske studier, eller utprøvende behandling, er studier som utføres på mennesker for å undersøke virkningen av nye medisiner og behandlingsmetoder.

Å leve med kreft

Psykiske reaksjoner

Livet endrer seg når kreft blir en del av det. Mange opplever uvisshet og bekymring. Kreftforeningen har samlet noen råd og forslag til teknikker som kanskje kan hjelpe.

Å være pårørende er utfordrende, og det er mange måter å reagere på. Her er noen råd fra Kreftforeningen spesielt til pårørende.

Hjelp, støtte og møteplasser

Kreftkoordinator i kommunen (kreftforeningen.no) har oversikt over tilbud i nærheten og kan hjelpe til med å tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende.

Kreftforeningen har en rekke tilbud som kan være til hjelp, blant annet gratis rådgivning og rettshjelp, mulighet for økonomisk støtte samt møteplasser, arrangementer og kurs.

Rehabilitering

Rehabilitering skal gi pasienten mulighet til å komme tilbake til hverdagen så raskt som mulig – og hjelp til å håndtere endringer som følger av sykdommen og behandlingen. Det vil variere hva slags rehabilitering den enkelte trenger. Rehabiliteringsbehovet kan også endre seg etter hvor i sykdomsforløpet man er. Spør legen om råd.

Senskader

Mange opplever at livet endrer seg, mentalt så vel som fysisk, i forbindelse med kreftsykdom og behandling. Yteevne og energinivå kan bli redusert, og noen får senskader.

Prognose

I 2019 fikk totalt 165 mennesker kreft i gallegang eller galleblære i Norge, 77 menn og 88 kvinner.

Kreft i gallegangene og galleblære er sjeldne kreftformer i Norge. Sykdommen oppstår hovedsakelig hos mennesker på mellom 50 og 70 år.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 21,8 prosent av mennene og 24,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever. Dersom sykdommen oppdages før den har spredd seg (stadium 1), er det 55,7 prosent av mennene og 46,2 prosent av kvinnene som fortsatt lever etter fem år. 

Tallene er hentet fra Kreftregisteret