Her får du helsehjelp

Ring legevakta på 116 117

Hvis du blir syk på kveldstid, i helg eller du ikke kan komme deg til annen lege, kontakter du legevakta. Legevakta har døgnåpent. 

Telefonnummer til legevakta i Norge er (+47) 116 117. Ringer du dette nummeret, blir du satt over til nærmeste legevakt der du er.

Eksempler på når du bør kontakte legevakta, er ved

• høy feber – særlig hos barn
• moderate pustevansker
• akutt sykdom eller alvorlig forverring 
• alvorlig psykisk sykdom
• mistanke om komplikasjoner i svangerskap
• kuttskader
• mistanke om brudd

Legevakta vil spørre deg om navnet ditt, adresse, hva du trenger hjelp til, tidligere sykdommer og hvilke medisiner du bruker. Det avklares om du tar deg til legevakten på egen hånd eller om du trenger ambulanse.

Når du har kommet til legevakta

Henvend deg i skranken og gi beskjed om at du er kommet. Noen ganger vil du bli tatt inn til en forundersøkelse først, der sykepleier vurderer hvor akutt problemet ditt er.

På store legevakter må du trekke kølapp. Helsepersonell roper deg opp når det er din tur, eller når ditt tall på kølappen vises eller leses opp.

Hvor lang tid du må vente før du kommer inn til legen, kommer an på hvor akutt problemet ditt er og hvor mange pasienter det er på legevakta den dagen.

Inne hos legen blir du spurt om hva du trenger hjelp til. Legen vil undersøke deg, og du vil bli behandlet på legevakta eller på sykehus.

Etter å ha vært hos legevakta, betaler du en egenandel etter fastsatte takster. Dette betaler du i resepsjonen eller på en egen betalingsmaskin. Barn under 18 år betaler ikke for legetimen.

Ved ulykker, alvorlig sykdom eller andre alvorlige hendelser, der du eller andre trenger akutt helsehjelp, skal du kontakte medisinsk nødnummer 113 (ambulanse). Du må snakke engelsk eller norsk når du ringer dit.

Det er vanlig å være redd for å være til bry. Men ring heller en gang for mye enn en gang for lite.

Hva skal du si når du ringer 113?

• Hva du heter.
• Hvor du ringer fra.
• Telefonnummer du ringer fra.
• Hva situasjonen er og hvilke symptomer du har.

Eksempler på når du bør ringe 113, er når du eller andre får: 

• Nye lammelser i ansikt – får ikke til å smile, le eller vise tenner.
• Nye lammelser i arm – får ikke til å løfte begge armene.
• Nyoppståtte forstyrrelser i språket, finner ikke ord eller snakker utydelig.
• Plutselig og uforklarlig ustøhet.
• Bevisstløshet eller nedsatt bevissthet.
• Brystsmerter i mer enn fem minutter.
• Mindre effekt enn vanlig av hjertemedisinen nitroglyserin.
• Uventet ubehag i brystet, generell uvelhet og kvalme.

Du har rett til fastlege som asylsøker eller flyktning.

Barna dine har rett til å få samme fastlege som deg frem til de er 16 år gamle. Hvis du ennå ikke har fått fastlege, skal du eller barna dine likevel få tilgang til en lege om du har behov for det.

Slik finner du en fastlege

Hvis du bor på mottak

Hvis du er registrert som asylsøker og vet hvilken kommune du skal bo i, kan du få fastlege. Bor du på et asylmottak, vil de ansatte på asylmottaket hjelpe deg med å søke om fastlege.

Hvis du bor privat eller har fått vedtak om midlertidig opphold

Bor du privat hos noen, må du søke selv eller få hjelp til å søke. Hvis du ønsker å finne en fastlege selv, kan du søke opp ledige fastleger i tjenesten for bytte fastlege (kun på norsk). Søk i den kommunen du bor i. Når du har funnet en fastlege du ønsker deg, fyller du ut dette skjemaet. Legg også ved dokumentasjon på at du er registrert som asylsøker i søknaden.

Du sender søknaden i posten til Helfo. Adressen står i skjemaet.
Hvis ingen av fastlegene har ledig plass på sin liste, eller du ikke har valgt deg en lege, vil Helfo finne en til deg i nærområdet ditt. Kommunen kan også hjelpe deg med å finne en fastlege der du bor.

Hva skjer hos fastlegen?

På mange fastlegekontor må du si ifra i resepsjonen at du har kommet. Noen ganger må du også trekke en kølapp. Ventetiden kan variere, og noen ganger må du vente lenge. 

Det er din tur når legen roper deg opp, eller når ditt tall på kølappen vises eller leses opp.

Inne hos legen blir du spurt om hva du trenger hjelp til. Legen vil også undersøke deg, hvis det er nødvendig.

Du betaler en egenandel etter legetimen. Beløpet varierer ut fra hva legen gjør, men ligger ofte mellom 150-350 kroner. Betal i resepsjonen eller på en egen betalingsmaskin. Barn under 16 år betaler ikke for legetimen.

Hva skjer videre?

Hvis fastlegen din ikke får løst problemet ditt med en gang, er det tre muligheter:

• du får en ny legetime hos fastlegen
• du skal til videre undersøkelser på sykehus eller hos spesialist
• du blir bedt om å ta medisiner
  
  

Hva er en henvising til videre undersøkelser?

Hvis du må til videre undersøkelser eller behandling, trenger du en henvisning. En henvisning er en type bekreftelse fra fastlegen din på at du må undersøkes nærmere på et sykehus eller hos en spesialist. Sykehuset eller spesialisten som mottar henvisningen skal innen 10 dager vurdere om du har rett på undersøkelse eller behandling. Du trenger ikke henvisning i akutte situasjoner.

Psykologer, manuellterapeuter og kiropraktorer kan også henvise til utredning og behandling hos spesialister i sitt fagområde.

Etter at legen har sendt henvisningen til et sykehus eller spesialist, må du vente til du får ny timeinnkalling fra dem. Det kan ta alt fra noen dager til flere måneder før du får komme til videre undersøkelser eller behandling.

• De fleste medisiner får du bare kjøpt dersom du har resept fra lege.
• Du kan ikke bruke en utenlandsk resept i Norge.
• Noen medisiner kan du kjøpe på apoteket uten resept fra en lege.
• Noen få medisiner kan du også kjøpe i matbutikker.
• I Norge er det begrenset bruk av natur- og plantebaserte preparater. Spør eventuelt på apoteket om de kan hjelpe deg med å finne slike preparater i Norge.

• Kontakt fastlegen du har fått tildelt.
• Har du ikke fått tildelt fastlege, kan du kontakte en lege i din kommune.
• Du kan også kontakte legevakten i kommunen hvis det haster.

• Hvis du bruker medisiner fra før, kan legen hjelpe deg med å finne samme eller tilsvarende medisin i Norge.
• Ta helst med deg pakningen eller medisinene du har fra før til legen i Norge. Det gjør det lettere for legen finne ut hva som er tilsvarende medisiner i Norge.
• Legen lager vanligvis en elektronisk resept for deg, som blir lagret i et elektronisk system. Legen kan også skrive ut resepten på papir.
• Legen vil ta stilling til om du har rett til å få dekket medisinene du trenger.

• Apoteket har tilgang til det elektroniske systemet hvor resepten din fra legen ligger.
• Har du papirresept, må du vise den på apoteket.
• Du må vise identitetspapirer og ha norsk D-nummer for å få medisiner på apoteket.
• Du må betale for medisinene på apoteket. Hvis du har rett til stønad fra staten (blåresept), betaler du 39 prosent av det medisinene koster.

• Har du ikke penger til å betale for helsetjenester eller medisiner, må du kontakte sosialtjenesten (NAV). Kommunen der du bor, eller ansatte på et mottak, kan hjelpe deg med å komme i kontakt med de rette myndighetene.
• Betaler du mer enn 3278 kroner i egenandeler for medisiner og andre helsetjenester vil du automatisk få et "frikort" fra staten. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret.

Hvis du er beboer i ankomstsenter, transittmottak, ordinært mottak eller integreringsmottak og har behov for tannhelsehjelp, skal du få hjelp til å kontakte tannhelsetjenesten.

For barn og unge opp til 18 år og noen andre grupper er tannbehandling gratis. Tannregulering er ikke gratis. Den offentlige tannhelsetjenesten har oversikt over hvilke grupper som har rett til nødvendig tannhelsehjelp.

Bor du i ankomstsenter eller transittmottak får du dekket utgifter til akutt tannbehandling. Tannbehandling som ikke er akutt, må du betale selv.

Bor du i ordinære mottak eller integreringsmottak skal basisytelsen fra UDI dekke betaling for tannbehandling. Du kan søke om ekstra midler til å betale for tannbehandling (tilleggsytelse). Ta kontakt med ansatt på mottaket.

Hvis du er asylsøker med endelig avslag og oppholder deg i mottak kan du søke om midler til å betale for akutt tannbehandling (tilleggsytelse).

Hvis du er usikker på hva slags type mottak du oppholder deg på eller hva slags rettigheter du har, kan du spørre en ansatt på mottaket.

Bor du privat må du oppsøke og betale for tannbehandlingen selv. Da har du ikke mulighet til å søke om midler fra UDI for å betale for tannbehandling (tilleggsytelse).

På mange tannklinikker må du si ifra i resepsjonen at du har kommet. De ansatte i resepsjonen snakker norsk eller engelsk. Noen ganger må du også trekke en kølapp. Deretter setter du deg ned og venter. Ventetiden kan variere, og noen ganger må du vente lenge. Det er din tur når du blir ropt opp, eller når ditt tall på kølappen vises eller leses opp.

Det er vanlig å betale for tannbehandlingen rett etter timen. Noen tannklinikker tilbyr faktura og nedbetaling. Om du har behov for faktura eller nedbetaling, spør tannklinikken om dette før du får behandling.

For gravide og fødende er all helsehjelp gratis. Fødsel på sykehus er også gratis.

Gravide har rett til helsehjelp før, under og etter fødselen. Du har rett til oppfølging av lege eller jordmor, og rett til å føde på sykehus.

Ta kontakt med din lokale helsestasjon eller fastlege for å få oppfølging i svangerskapet ditt. Du vil få tilbud om ni konsultasjoner hos jordmor eller fastlege, inkludert ultralyd i uke 18.

Er du over 35 år, får du også tilbud om gratis fosterdiagnostikk med tidlig ultralyd, fostervannsprøve eller morkakeprøve. Etter fødsel får du og barnet ditt oppfølging hos den lokale helsestasjonen.

Snakk med lege eller jordmor om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Ring alltid fødeavdelingen og meld ifra når fødselen er i gang. Telefonnummer til fødeavdelingen finner du på sykehusets nettsider.

Du bestemmer selv om du vil ta abort inntil uke 18 i svangerskapet. Kondomer er gratis og skal være synlige på ankomstsenteret og i mottak. Kvinner mellom 16 og 22 år får rimeligere eller gratis prevensjon.

Se informasjonsvideoer om graviditet, fødsel og barselstid.

Å oppleve krig og å flykte fra krig kan føre til psykiske og fysiske plager. Har du problemer med å sove eller plager som går ut over livskvaliteten din, bør du vurdere om du skal søke hjelp.

Du kan også få hjelp hvis du har vært utsatt for tortur, vold eller overgrep, og trenger noen å snakke med om dette. Du kan i tillegg få hjelp hvis du har et alkohol- eller rusproblem.

Fastlegen kan henvise deg videre til den hjelpen du har behov for.

Flere tips og råd

Refugee self help er et selvhjelpsverktøy for psykiske plager. Verktøyet er utviklet som et selvhjelpsprogram, og du vil ikke få kontakt med helsepersonell gjennom dette programmet. 

Les råd fra Psykologforeningen om krisereaksjoner og mestring (pdf, psykologforeningen.no).

Å oppleve krig og alt det kan innebære, påvirker barn på ulike måter. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har samlet noen råd for hvordan du kan hjelpe og støtte barn som har opplevd krig. 

National Child Traumatic Stress Network (NCTSN) har samlet informasjon og råd til deg som tar vare på små barn som har opplevd en krise. Informasjonen er oversatt til flere språk. 

Alle barn under 18 år har full rett til helsehjelp.

Barn under 16 år trenger ikke å betale for lege, psykolog, fysioterapeut, sykehus eller røntgen.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er gratis. Alle barn har rett til undersøkelse og vaksinasjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud for barn og foreldre i den kommunen du bor i. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.

Helsestasjonen skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og foreldre. Det betyr at du kan ta kontakt eller møte opp på helsestasjonen utenom faste avtaler.

Informasjon om din helsestasjons åpningstider og muligheter for drop-in vil du finne på nettsiden til kommunen du bor i. Du kan be om tolk hvis du har behov for det. 

Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.

I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier. Noen ganger kan du også få hjelp av skolelege, fysioterapeut eller psykolog. De som jobber der har taushetsplikt.

Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (såkalt drop-in).

Hos helsesykepleier kan du eller barnet ditt spørre og snakke om det dere lurer på. Ofte hjelper det å prate med en trygg fagperson.

For barn er all tannbehandling, utenom tannregulering, gratis til og med det året de fyller 18 år. Den offentlige tannhelsetjenesten kan si hvilke tannleger som behandler barn gratis.

Alle barn og unge har rett til å få gratis vaksiner. Vaksinene beskytter mot 12 forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller gi alvorlige følgeskader. 

De aller minste barna får tilbud om vaksinering så raskt som mulig. Eldre barn og skal i løpet av de første månedene etter ankomst til Norge. Du velger selv om ditt barn skal vaksineres.

Det er helsestasjonen for barn 0-5 år og skolehelsetjenesten i kommunen du bor i som skal informere deg om og tilby vaksiner til barn. Har du spørsmål om vaksiner til barnet ditt, kan du snakke med helsestasjonen om dette. 

Primærhelsetjenesten er den du oppsøker først hvis du er syk eller trenger annen helsehjelp. Som oftest er dette fastlegen din eller andre i kommunehelsetjenesten, som legevakt eller helsestasjon.

Primærhelsetjenesten består av

• fastlege
• helsestasjon
• legevakt
• sykehjem
• hjemmesykepleie
• rustilbud 
• fysioterapeut
• ergoterapeut
• logoped
• kiropraktor
• frisklivsentral
• tannlege

Kommune og fylkeskommune er ansvarlige for å tilby disse helsetjenestene til sine innbyggere. Derfor kalles primærhelsetjenesten også ofte for kommunalhelsetjenesten.

Hvis du trenger videre undersøkelser eller behandling, henviser fastlegen eller kommunehelsetjenesten deg til spesialisthelsetjenesten. Du kan for eksempel bli henvist til et sykehus eller en legespesialist med egen praksis, som en gynekolog eller øre-nese-hals-lege.

Spesialisthelsetjenester består av:

• sykehus
• poliklinikker og behandlingssentre, der du får behandling uten å bli lagt inn
• legespesialister (også kalt avtalespesialister) som har videreutdannelse i et spesifikt medisinsk område 
• laboratorie- og røntgensentre
• opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
• psykiatriske sykehus
• behandlingssentre for rusmisbruk

Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire regioner i Norge:

• Helse Midt
• Helse Nord
• Helse Sør-Øst
• Helse Vest

Helseforetakene og sykehusene i disse regionene har ansvaret for å sikre at innbyggerne har tilgang til spesialisthelsetjenestene.