Her får du helsehjelp
Fastlegen skal være den du henvender deg til først når du har et helseproblem. Fastlege betyr at du kan gå til den samme legen hver gang.

Hvis det haster
Dersom du eller noen i din familie blir syk, og det er på kveldstid eller helg og du ikke kan komme deg til annen lege, kan du kontakte legevakta.
Telefonnummer til legevakta i Norge er (+47) 116 117. Ringer du dette nummeret, blir du satt over til nærmeste legevakt der du er.
Eksempel på når du bør kontakte legevakten, er hvis du
- kutter deg stygt
- brekker et bein
- slår hodet hardt
Du blir behandlet på legevakta eller på nærmeste sykehus. Hvis det ikke haster veldig, kan du vente til du får kontakt med fastlegen.
Legevakten vil spørre deg om navnet ditt, adresse, hvorfor du henvender deg, tidligere sykdommer og hvilke medisiner du bruker.
Legevakta er døgnåpen.
Ved ulykker, alvorlig sykdom eller andre alvorlige hendelser, der du eller andre trenger akutt helsehjelp, skal du kontakte medisinsk nødnummer 113 (ambulanse). Du må snakke engelsk eller norsk når du ringer dit.
Det er vanlig å være redd for å være til bry, ring heller en gang for mye enn en gang for lite.
Hva skal du si når du ringer 113?
- Hva du heter.
- Hvor du ringer fra.
- Telefonnummer du ringer fra.
- Beskriv situasjonen og symptomer.
Eksempler på når du bør ringe 113, er når du eller andre får:
- Nye lammelser i ansikt – får ikke til å smile, le eller vise tenner
- Nye lammelser i arm – får ikke til å løfte begge armene
- Nyoppståtte språkforstyrrelser, finner ikke ord eller snakker utydelig
- Plutselig og uforklarlig ustøhet
- Bevisstløshet eller nedsatt bevissthet
- Brystsmerter i mer enn fem minutter
- Hjertemedisin nitroglyserin som gir mindre effekt enn vanlig
- Uventet ubehag i brystet, generell uvelhet og kvalme
Hvis det ikke haster
Du har rett til fastlege som asylsøker eller flyktning.
Du skal ha tilgang til en lege ved behov selv om du ennå ikke har fått tildelt fastlege. Barna dine får automatisk samme fastlege som deg frem til de er 16 år gamle. Kommunen kan hjelpe deg å finne en fastlege der du bor.
Hvis fastlegen din ikke får løst problemet ditt med en gang, er det tre muligheter:- Du får en ny legetime
- Du skal til videre undersøkelser
- Du blir bedt om å ta medisiner
Legemidler
- De fleste legemidler får du bare kjøpt dersom du har resept fra lege.
- Du kan ikke bruke en utenlandsk resept i Norge.
- Noen legemidler kan du kjøpe på apoteket uten resept fra en lege.
- Noen få legemidler kan du også kjøpe i matbutikker.
- I Norge er det begrenset bruk av natur- og plantebaserte preparater. Spør eventuelt på apoteket om de kan hjelpe deg med å finne slike preparater i Norge.
- Kontakt fastlegen du har fått tildelt.
- Har du ikke fått tildelt fastlege, kan du kontakte en lege i din kommune.
- Du kan også kontakte legevakten i kommunen dersom det haster.
- Hvis du bruker legemidler fra før, kan legen hjelpe deg med å finne samme eller tilsvarende legemiddel i Norge.
- Ta helst med deg pakningen eller legemidlene du har fra før til legen i Norge. Det gjør det lettere for legen finne ut hva som er tilsvarende medisiner i Norge.
- Legen lager vanligvis en elektronisk resept for deg, som blir lagret i et elektronisk system. Legen kan også skrive ut resepten på papir.
- Legen vil ta stilling til om du har rett til stønad til legemidlene du trenger.
- Apoteket har tilgang til det elektroniske systemet hvor resepten din fra legen ligger.
- Har du papirresept må du vise den på apoteket.
- Du må vise identitetspapirer og ha norsk D-nummer for å få legemidlene på apoteket.
- Du må betale for legemidlene på apoteket. Hvis du har rett til stønad fra staten (blåresept) betaler du 39 prosent av det legemidlet koster, og maks 520 kroner.
- Har du ikke penger til å betale for helsetjenester eller legemidler, må du kontakte sosialtjenesten (NAV). Kommunen der du bor, eller ansatte på et mottak kan hjelpe deg å komme i kontakt med de rette myndighetene.
- Betaler du mer enn 2921 kroner i egenandeler for legemidler og andre helsetjenester vil du automatisk få et "frikort" fra staten. Da slipper du å betale egenandeler resten av kalenderåret.
Betaling for helsehjelp for voksne
Som voksen må du betale et beløp etter fastsatte takster (egenandel) når du har vært hos legevakt, fastlege eller spesialisthelsetjeneste.
Beløpet varierer, men ligger ofte mellom 150-350 kroner. Du betaler ingenting for å bli lagt inn på sykehus. Hvis du ikke har mulighet til å betale egenandelen, skal du likevel få hjelp.
Da kan du i noen tilfeller ha rett til å være i Norge til du er ferdig med behandlingen.
Som voksen må du vanligvis betale for tannbehandling. Om du bor i ankomstsenter eller på transittmottak, kan du få dekket utgiftene til akutt tannbehandling.
Har du vært til behandling som er dekket av det offentlige, kan du søke om å få stønad til reisen.
Hvis du er gravid
For gravide og fødende er all helsehjelp gratis. Fødsel på sykehus er også gratis.
Gravide har rett til helsehjelp før, under og etter fødselen. Du har rett til oppfølging av lege eller jordmor, og rett til å føde på sykehus.
Ta kontakt med din lokale helsestasjon eller fastlege for å få oppfølging i vangerskapet ditt. Du vil få tilbud om ni konsultasjoner hos jordmor eller fastlege, inkludert ultralyd i uke 18.
Er du over 35 år, får du også tilbud om gratis fosterdiagnostikk med tidlig ultralyd, fostervannsprøve eller morkakeprøve. Etter fødsel får du og barnet ditt oppfølging hos den lokale helsestasjonen.
Snakk med lege eller jordmor om hvem, hvor og hvordan du skal ta kontakt når fødselen starter. Ring alltid fødeavdelingen og meld ifra når fødselen er i gang. Telefonnummer til fødeavdelingen finner du på sykehusets nettsider.
Du bestemmer selv om du vil ta abort inntil uke 12 i svangerskapet. Kondomer er gratis og skal være synlige på ankomstsenteret og i mottak. Kvinner mellom 16 og 22 år får rimeligere eller gratis prevensjon.
Psykisk helse
Om du har det vanskelig og sliter med vonde tanker, kan du få psykisk helsehjelp. Å oppleve krig og å flykte fra krig kan føre til psykiske og fysiske plager. Har du problemer med å sove eller plager som går ut over livskvaliteten din, bør du vurdere om du skal søke hjelp.
Du kan også få hjelp hvis du har vært utsatt for tortur, vold eller overgrep, og trenger noen å snakke med om dette. Du kan i tillegg få hjelp hvis du har et alkohol- eller rusproblem.
Kontakt fastlegen din om du trenger psykisk helsehjelp eller hjelp for ditt rusbruk. Fastlegen kan henvise deg videre til den hjelpen du har behov.
Les råd fra Psykologforeningen om krisereaksjoner og mestring (pdf)
Å oppleve krig og alt det krig kan innebære, påvirker barn på ulike måter. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har samlet noen råd for hvordan du kan hjelpe og støtte barn som har opplevd krig.
National Child Traumatic Stress Network (NCTSN) har samlet informasjon og råd til deg som tar vare på små barn som har opplevd en krise. Informasjonen er oversatt til flere språk.
Helsehjelp for barn
Alle barn under 18 år har full rett til helsehjelp.
Barn under 16 år trenger ikke å betale for lege, psykolog, fysioterapeut, sykehus eller røntgen.
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er gratis. Alle barn har rett til undersøkelse og vaksinasjon i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Helsestasjon for barn 0–5 år er et gratis tilbud for barn og foreldre i den kommunen du bor i. På helsestasjonen kan du få hjelp og råd fra helsesykepleier, lege og fysioterapeut. De som jobber der har taushetsplikt.
Helsestasjonen skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud for barn og foreldre. Det betyr at du kan ta kontakt eller møte opp på helsestasjonen utenom faste avtaler.
Informasjon om din helsestasjons åpningstider og muligheter for drop-in vil du finne på nettsiden til kommunen du bor i. Du kan be om tolk hvis du har behov for det.
Skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle elever på barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole.
I skolehelsetjenesten kan du få hjelp av helsesykepleier. Noen ganger kan du også få hjelp av skolelege, fysioterapeut eller psykolog. De som jobber der har taushetsplikt.
Du trenger ikke bestille time eller ha en avtale for å snakke med helsesykepleier eller andre i skolehelsetjenesten. Det er bare å møte opp (såkalt drop-in).
Hos helsesykepleier kan du eller barnet ditt spørre og snakke om det dere lurer på. Ofte hjelper det å prate med en trygg fagperson.
For barn er all tannbehandling, utenom tannregulering, gratis til og med det året de fyller 18 år. Den offentlige tannhelsetjenesten kan si hvilke tannleger som behandler barn gratis.
Alle barn og unge har rett til å få gratis vaksiner. Vaksinene beskytter mot 12 forskjellige sykdommer, som alle kan være livstruende eller gi alvorlige følgeskader.
De aller minste barna får tilbud om vaksinering så raskt som mulig. Eldre barn og skal i løpet av de første månedene etter ankomst til Norge. Du velger selv om ditt barn skal vaksineres.
Det er helsestasjonen for barn 0-5 år og skolehelsetjenesten i kommunen du bor i som skal informere deg om og tilby vaksiner til barn. Har du spørsmål om vaksiner til barnet ditt, kan du snakke med helsestasjonen om dette.
Slik er helsetjenesten i Norge bygget opp
Primærhelsetjenesten er den du oppsøker først hvis du er syk eller trenger annen helsehjelp. Som oftest er dette fastlegen din eller andre i kommunehelsetjenesten, som legevakt eller helsestasjon.
Primærhelsetjenesten består av
- Fastlege
- Helsestasjon
- Legevakt
- Sykehjem
- Hjemmesykepleie
- Rustilbud
- Fysioterapeut
- Ergoterapeut
- Logoped
- Kiropraktor
- Frisklivsentral
- Tannhelse
Kommune og fylkeskommune er ansvarlige for å tilby disse helsetjenestene til sine innbyggere. Derfor kalles primærhelsetjenesten også ofte for kommunalhelsetjenesten.
Hvis du trenger videre undersøkelser eller behandling, henviser fastlegen eller kommunehelsetjenesten deg til spesialisthelsetjenesten. Du kan for eksempel bli henvist til et sykehus eller en legespesialist med egen praksis, som for eksempel en gynekolog eller øre-nese-hals-lege.
Spesialisthelsetjenester består av:
- sykehus
- poliklinikker og behandlingssentre, der du får behandling uten å bli lagt inn
- legespesialister (også kalt avtalespesialister) som har videreutdannelse i et spesifikt medisinsk område
- laboratorie- og røntgensentre
- opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner
- psykriatriske sykehus
- behandlingssentre for rusmisbruk
Spesialisthelsetjenesten er delt inn i fire regioner i Norge:
- Helse Midt
- Helse Nord
- Helse Sør-Øst
- Helse Vest
Helseforetakene og sykehusene i disse regionene har ansvaret for å sikre at innbyggerne har tilgang til spesialisthelsetjenestene