Når barnet har spist på en plante eller spist bær
- Fjern planterester fra munnen og gi litt drikke.
- Anslå mengden barnet kan ha svelget.
- Hvis du vet navnet, les mer om planten på Giftinformasjonens sider om planter eller ved finne planten i A-Å-lista. Du kan også søke i søkefeltet.
- Vet du ikke navnet på planten kan du se på bildene i bildegalleriet.
- Finner du ikke planten der og det kun er smakt på en liten bit, kan du forsøke å utelukke planter som er giftige selv ved små mengder.
- Hvis det er spist mer enn en liten smak bør du forsøke å identifisere planten.
- Skjermplanter (hundekjeks-liknende planter) kan være utfordrende å identifisere.
Ved mer enn en liten smak av en ukjent plante
- Ta gode bilder av planten. Ta gjerne bilder av ulike plantedeler og et oversiktsbilde. Ta eventuelt med deg planten.
- Spør andre om de vet hvilken plante det er (f. eks den som eier hagen eller bedet).
- Apper eller nettsider kan identifisere planter ved hjelp av bilder.
- Forslaget på plantenavn bør brukes med fornuft.
- Du bør også sjekke at bilder av planten du finner på nett stemmer med utseende til planten som er spist. Se for eksempel på formen til bladene, blomsten og bærene, og hvordan disse er plassert i forhold til hverandre.
Svært giftige planter i Norge
Det finnes planter i Norge som er svært giftige. Noen typer er vanlige og noen er sjeldne. Hvis et barn har smakt på en ukjent plante er det er viktig å utelukke de giftigste plantene.
Ring Giftinformasjonen straks hvis det er smakt på en av disse plantene
Situasjoner hvor større mengde plantematerialer kan være svelget
Giftinformasjonens erfaring er at barn ofte spiser små mengder plantemateriale. Derfor er mange av disse uhellene lite farlige. Det finnes noen situasjoner der større mengder plantemateriale blir spist. Dette gjelder blant annet
- når plantematerialet ser fristende ut, for eksempel
- bær
- belger
- fargerike blomster/knopper
- når noen har brukt planter til mat og har forvekslet spiselige planter med giftige. Eksempel på dette er forveksling mellom liljekonvall og ramsløk
- personer med demens eller utviklingshemming
- ved ønske om rus eller ved selvskading
- ved bruk av planter med (antatt) medisinske effekter (“selvmedisinering”)
Kontakt Giftinformasjonen for vurdering om hva du bør gjøre i slike situasjoner.
Ulike grupper av giftige planter
Giftige planter kan grupperes slik
- irriterende planter
- fototoksiske planter
- giftige planter
Irriterende planter
Planter som kan gi svie og irritasjon i munn og svelg, og/eller symptomer som magesmerter, brekninger og diaré.
Eksempler på irriterende planter er tysbast, zamioculcas og vindublad (Monstera).
Fototoksiske planter
Planter som kan gi kraftig hudutslett med svie, rødhet, væskefylte blemmer og sår, når hud som har vært i kontakt med plantesaft og deretter utsettes for UV-stråler fra sollys.
Eksempler på fototoksiske planter er kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.
Giftige planter
Planter med giftstoffer som tas opp i kroppen og på ulike måter kan virke inn på blant annet hjerte- og nervesystem. Mange av disse kan også gi mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré. Disse kan igjen deles i mindre giftige og svært giftige planter, der hvor selv en smak kan gi forgiftning.
Det er særlig viktig å utelukke de svært giftige plantene ved smaksuhell.
Andre planter som er giftige hvis det er spist mer enn en bit:
Når du ringer Giftinformasjonen ved spørsmål om planter
På Giftinformasjonen jobber det ikke botanikere som identifiserer planter vi får spørsmål om. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å vite akkurat hvilken plante det har skjedd ett uhell med.
Når barn har smakt på små mengder av en plante er det oftest nok at du utelukker de giftigste plantene. Det er fint hvis det er gjort et forsøk på å finne ut hvilken plante det gjelder før du ringer. Det er lurt å utelukke at det har skjedd uhell med disse plantene.