Planter A til Å
Liste med et utvalg av planter med informasjon om giftighet.
Illustrasjon: Giftinformasjonen
Giftinformasjonen mottar mange henvendelser om planter gjennom hele året, men sommeren er høysesong. Selv om de fleste uhell er ufarlige, er det viktig å fange opp de tilfellene som kan gi alvorlig forgiftning.
Når barn har smakt på små mengder av en plante er det ofte nok å utelukke de giftigste plantene.
Ulike grupper av giftige planter
Forenklet kan man dele de giftige plantene inn i tre grupper:
-
Irriterende planter
Planter som kan gi svie og irritasjon i munn og svelg, og/eller mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré.
Eksempler på irriterende planter er zamioculcas og vindublad (Monstera).
-
Fototoksiske planter
Planter som kan gi kraftig hudutslett med svie, rødhet, væskefylte blemmer og sår, når hud som har vært i kontakt med plantesaft utsettes for UV/sollys.
Eksempler på fototoksiske planter er kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.
-
Giftige planter
Planter med giftstoffer som tas opp i kroppen og på ulike måter kan virke inn på blant annet hjerte- og nervesystem. Mange av disse kan også gi mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré.
Eksempler er nevnt i Giftige planter.
Når det er spist mer enn en liten smak
Giftinformasjonens erfaring er at barn ofte spiser små mengder plantemateriale. Derfor er mange av disse uhellene lite farlige. Det finnes noen situasjoner der det er fare for at større mengder med plantemateriale kan være spist. Dette gjelder blant annet:
- Når plantematerialet ser fristende ut, som for eksempel
- bær
- belger
- fargerike blomster/knopper
- Når noen har forvekslet spiselige planter med giftige, og brukt det som mat (eksempel på dette er forveksling mellom liljekonvall og ramsløk)
- Personer med demens eller psykisk utviklingshemming
- Ved ønske om rus eller ved selvskading
- Ved bruk av planter med (antatt) medisinske effekter (“selvmedisinering”)
Ved en slik situasjon ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) for vurdering om hva du bør gjøre.
Giftige planter i Norge
Det finnes planter i Norge som er giftige. Noen av disse er vanligere enn andre.
Giftige planter du bør være oppmerksom på, er blant annet:
Forvekslingsarter (planter som likner hverandre i utseende og som kan forveksles med hverandre) kan gjøre det utfordrende å finne ut om planten er giftig. Eksempel på en slik plante er den ufarlige planten hundekjeks. Denne kan forveksles med de svært giftige plantene selsnepe og giftkjeks. Har et barn smakt på en hundekjeks-liknende plante, er det derfor viktig å utelukke de giftige plantene som kan likne. Giftinformasjonen har informasjon som kan være nyttig å bruke for å skille disse fra hverandre (Identifikasjon av skjermplanter). Ved behov kan du også kontakte Giftinformasjonen på 22 59 13 00.
Hva gjør du dersom et barn har fått i seg bær eller spist på en plante?
- Fjern planterester fra munnen til barnet, og gi litt drikke
- Anslå mengden barnet kan ha svelget
- Se informasjon om plantens giftighet på Giftinformasjonens sider om planter og følg rådet som står der
- Kjenner du plantens navn, se i A-Å-lista eller søk på plantenavnet på denne siden
- Vet du ikke navnet, sjekk om planten er i bildegalleriet eller bruk tipsene nedenfor
- Kommer du ikke i mål med dette, ta gode bilder av planten eller vurder om du skal ta med deg planten/deler av planten for å kunne spørre andre
- Ring Giftinformasjonen (22 59 13 00)
- hvis du mistenker at en svært giftig plante er spist
- hvis rådet på plantens informasjonsside er at du bør ringe uansett mengde
- hvis det er spist en mengde der det anbefales å ringe Giftinformasjonen
- hvis barnet har mye symptomer eller andre symptomer enn det som er omtalt
- hvis det er uklart hvor store mengder som er spist eller hva som har skjedd
- hvis du ikke klarer å finne ut hva du skal gjøre
Ved alvorlige symptomer, ring 113.
Hvordan kan du finne ut hvilken plante det er?
På Giftinformasjonen jobber det ikke botanikere som identifiserer alle planter vi får spørsmål om. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å vite akkurat hvilken plante det har skjedd ett uhell med.
Dette gjelder for eksempel:
- barn som har suttet på eller svelget en liten del av et blad fra en vanlig grønn stueplante
- hvis et barn kun har spist ett bær fra vekster i norsk natur (unntak er Belladonnaurt)
Når barn har smakt på små mengder av en plante er det oftest nok at du utelukker de giftigste plantene. Finner du ikke ut hvilken plante som er spist, forsøker Giftinformasjonen å utelukke de giftigste plantene sammen med deg. Det er fint hvis det er gjort et forsøk på å finne ut hvilken plante det gjelder før du ringer.
Tips for å finne navn på planter som er kjøpt i butikk:
- se om det er etikett med navn på potten
- se i plantebutikkens netthandel
- se i bildegalleriet til Giftinformasjonen
- søk på navn du tror kan stemme, for å se om du finner bilder av liknende planter (NB! vær kildekritisk)
- bruk et bilde av planten i en planteidentifikasjonsapp (med de forebehold som gjelder, se under)
Tips for å finne navn på planter som vokser utendørs:
- se i bildegalleriet til Giftinformasjonen
- spør de som eier området der planten vokser (kommunen, de som eier hagen)
- spør bekjente med gode plantekunnskaper om forslag på navn
- spør eventuelt hagesentre eller gartnere hvis mulig
- bruk en planteidentifikasjonsapp (med de forebehold som gjelder, se under). Artsorakel er Artsdatabankens app og er gratis. (Finnes også i nettleserversjon: Artsorakel)
Står du igjen med et navn på planten som kommer fra en av disse kildene, bør du kvalitetssikre svaret ved å sjekke en kilde til. Har appen foreslått ett navn, kan du sjekke nærmere ved å sammenligne med bildene i bildegalleriet, eventuelt andre nettsider du stoler på. Hvis du bruker søkemotorer som Google, er det viktig å vurdere hvilken side du klikker deg videre til.
Om apper som identifiserer planter
Det er viktig å huske at alle kilder til informasjon må brukes med fornuft. Det er alltid lurt å sjekke flere kilder. Appens treffsikkerhet varierer og er avhengig av flere faktorer. Blant annet bildekvalitet, "støy" på bildet, antall bilder som legges inn, søk i riktig verdensdel og andre faktorer vil ha betydning for resultatet. Sett deg derfor inn i hvordan appen bør brukes.