
Planter A til Å
Liste med et utvalg av planter med informasjon om giftighet.
Illustrasjon: Giftinformasjonen
De fleste uhell med planter i Norge er ufarlige. Dette har sammenheng med at det oftest er små mengder som er spist. Likevel kan små mengder av de farligste vekstene gi alvorlig forgiftning.
Revebjelle (Digitalis purpurea) er en giftig plante i norsk natur.
Illustrasjon: Giftinformasjonen
Giftinformasjonen mottar mange henvendelser om planter gjennom hele året, men sommeren er høysesong. Selv om de fleste uhell er ufarlige, er det viktig å fange opp de tilfellene som kan gi alvorlig forgiftning.
Når barn har smakt på små mengder av en plante er det ofte nok å utelukke de giftigste plantene.
Forenklet kan man dele de giftige plantene inn i tre grupper:
Planter som kan gi svie og irritasjon i munn og svelg, og/eller mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré.
Eksempler på irriterende planter er zamioculcas og vindublad (Monstera).
Planter som kan gi kraftig hudutslett med svie, rødhet, væskefylte blemmer og sår, når hud som har vært i kontakt med plantesaft utsettes for UV/sollys.
Eksempler på fototoksiske planter er kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.
Planter med giftstoffer som tas opp i kroppen og på ulike måter kan virke inn på blant annet hjerte- og nervesystem. Mange av disse kan også gi mage- og tarmsymptomer som magesmerter, brekninger og diaré.
Eksempler er nevnt i Giftige planter.
Giftinformasjonens erfaring er at barn ofte spiser små mengder plantemateriale. Derfor er mange av disse uhellene lite farlige. Det finnes noen situasjoner der det er fare for at større mengder med plantemateriale kan være spist. Dette gjelder blant annet:
Ved en slik situasjon ring Giftinformasjonen (22 59 13 00) for vurdering om hva du bør gjøre.
Det finnes planter i Norge som er giftige. Noen av disse er vanligere enn andre.
Giftige planter du bør være oppmerksom på, er blant annet:
Forvekslingsarter (planter som likner hverandre i utseende og som kan forveksles med hverandre) kan gjøre det utfordrende å finne ut om planten er giftig. Eksempel på en slik plante er den ufarlige planten hundekjeks. Denne kan forveksles med de svært giftige plantene selsnepe og giftkjeks. Har et barn smakt på en hundekjeks-liknende plante, er det derfor viktig å utelukke de giftige plantene som kan likne. Giftinformasjonen har informasjon som kan være nyttig å bruke for å skille disse fra hverandre (Identifikasjon av skjermplanter). Ved behov kan du også kontakte Giftinformasjonen på 22 59 13 00.
Ved alvorlige symptomer, ring 113.
På Giftinformasjonen jobber det ikke botanikere som identifiserer alle planter vi får spørsmål om. I mange tilfeller er det ikke nødvendig å vite akkurat hvilken plante det har skjedd ett uhell med.
Dette gjelder for eksempel:
Når barn har smakt på små mengder av en plante er det oftest nok at du utelukker de giftigste plantene. Finner du ikke ut hvilken plante som er spist, forsøker Giftinformasjonen å utelukke de giftigste plantene sammen med deg. Det er fint hvis det er gjort et forsøk på å finne ut hvilken plante det gjelder før du ringer.
Når du har fått forslag til navn på planten, bør du søke på dette plantenavnet i en kilde til, og sammenlikne. En annen kilde kan være en blomsterflora, nettsider du stoler på eller kyndige personer. Hvis du bruker søkemotorer som Google, er det viktig å vurdere hvilken side du klikker deg videre til. Dette er en kvalitetssikring, som gjør at du er mer sikker på at faren i situasjonen blir vurdert riktig. Har du feil navn på en plante som er spist, så kan det i verste fall, føre til feil vurdering av om du trenger lege eller ikke.
Det er viktig å huske at alle kilder til informasjon må brukes med fornuft. Det er alltid lurt å sjekke flere kilder. Treffsikkerhet varierer og er avhengig av flere faktorer.
Generelle tips for bruk av planteapper:
Liste med et utvalg av planter med informasjon om giftighet.
Illustrasjon: Giftinformasjonen
Døgnåpen telefon